|
Achille Marie Joseph Glorieux
Achille Marie Joseph Glorieux (1910–1999) var en fransk prelat, katolsk erkebiskop og diplomat for Den hellige stol. Liv og virkeBakgrunnAchille Marie Joseph Glorieux var sønn av en tekstilfabrikkeier i Toubaix i Nord-Frankrike, familieaktivisten og visekonsul for Danmark i Roubaix, Achille Maria Joseph Glorieux, og hans hustru Gabriella Toulemonde.[2] PrestErkebiskopen av Paris, kardinal Jean Verdier, ordinerte Achille Glorieux til diakon i Paris-kirken Saint-Sulpice den 23. desember 1933, og til prest for bispedømmet Lille den 29. juni 1934. Han returnerte til Frankrike i 1940 på grunn av Italias inntreden i krigen og trakk sørover til Limoges for å arbeide for avisen La Croix som ble evakuert til denne byen. Han returnerte til Roma i 1945 hvor han var korrespondent for La Croix og hadde ansvaret for den franske utgave av L'Osservatore Romano. Deretter delte han sin innkvartering med abbé Veuillot (den fremtidige erkebiskop av Paris).[3] Under forberedelsen av Det andre Vatikankonsil og under selve konsilet var Achille Glorieux sekretær for konsilkommisjonen for lekmannsapostolatet.[4] Han er anklaget for å ha unnlatt å legge fram for komiteen en begjæring fra 435 konsilsfedre som bad om at man gikk inn på kommunismens feil i det forberedende utkast til dokumentet om Kirken i den moderne verden. Til slutt var pave Paul VI enig med kardinal Tisserant, og et kompromiss ble funnet i paragraf 21 av Gaudium et Spes som, uten å spesifikt nevne kommunismen, datidens viktigste pastorale problem, fordømte «disse skadelige teorier og handlemåter som strider mot fornuften og den allmenne menneskelige erfaring, og som berøver mennesket den opphøyethet dets natur bestemmer det til.»[5] Pave Paul VI utnevnte ham til sekretær for det pavelige råd for lekfolket i 1966. Titulærerkebiskop, pro-nuntius til SyriaDen 19. september 1969 utnevnte paven ham til titulærerkebiskop av Beverlacum og apostolisk pro-nuntius til Syria. Han ble ordinert til biskop av kardinalstatssekretær Jean-Marie Villot den 9. november samme år i kirken Santissima Trinità dei Monti; medkonsekratorer var visepresidenten for Fet pavelige råd for lekfolket, Alberto Castelli, og biskopen av Lille, Adrien-Edmond-Maurice Gand. Pro-nuntius til EgyptDen 3. august 1973 ble han utnevnt til apostolisk pro-nuntius til Egypt. Han trakk seg tilbake fra denne stillingen i 1984. I 1985 preket han fasteretrettene for Den romerske kurie.[6] Han døde i Lille den 27. september 1999, i en alder av 89 år.[7] EpiskopalgenealogiHans episkopalgenealogi er:
Referanser
|
||||||||||||||||||||||||
