Aleksandr Semjonovitsj Feklisov
Aleksandr Semjonovitsj Feklisov (født 9. mars 1914 i Moskva, død 26. oktober 2007) var føringsoffiseren i KGB som rekrutterte blant andre Julius Rosenberg og Klaus Fuchs som spioner for Sovjetunionen. Etter eget utsagn førte han 17 spioner i løpet av sitt liv.[trenger referanse] Liv og virkeFeklisov var KGB-mann ved det sovjetiske konsulatet i New York City fra 1940 til 1946. Hans overordnede var Anatolij Jatskov (alias Jakovlev). Blant Feklisovs plikter inngikk rekruttering av potensielle spionasjeagenter fra rekkene til Det amerikanske kommunistparti (CPUSA= «Communist Party of the United States of America») og deres hemmelige støtteapparater.[trenger referanse] Julius Rosenberg var blant de rekrutterte. I perioden 1943 til 1946 rapporterte Feklisov fra minst 50 møter med Rosenberg.[trenger referanse] Han opplyste senere at Rosenberg frembragte viktig topphemmelig informasjon om elektronikk og bidro til å organisere en industrispionasjering for Moskva, men «ikke begrep noen ting om atombomben».[trenger referanse] Feklisov sa at Ethel Rosenberg, som var «på prøve», ikke hadde noen direkte møter med sin sovjetiske føringsoffiser, og at hun «ikke hadde noe å gjøre» med mannens spionasje og var «fullstendig uskyldig».[trenger referanse] Feklisov var også føringsoffiser for Joel Barr og Alfred Sarant, to andre medlemmer av den sovjetiske atomspionasjeringen. I august 1946 dro Feklisov tilbake til Sovjetunionen. Sent i 1940-årene ble han overført til rezidenturaen i London. Senere ble han overført tilbake til USA og ble «rezident» i Washington D.C., dvs KGBs stasjonssjef, fra 1960 til 1964. Hans dekknavn den gang var Aleksandr Fomin. Som KGB-rezident var det Feklisov (Fomin) som foreslo det som ble grunnlaget for løsningen av Cubakrisen, nemlig at russerne fjernet rakettene sine fra Cuba mot at USA lovde aldri å invadere landet.[trenger referanse] ReferanserLitteratur
Eksterne lenker |