|
Alentejo
Alentejo (uttale IPA /ɐ.lẽ.'tɛ.ʒu/) er en region i sørlige/sentrale Portugal. Det opprinnelse navnet, além do Tejo, kan oversettes til «forbi Tejo».[1] Regionen strekker seg fra Tejo-elva i nord til Algarve i sør, mellom Atlanterhavet og grensen til Spania.[1] Alentejo avgrenses i sør av fjell som ved Algarve.[2] Området regnes som en av de fattigste i Vest-Europa.[3] Regionen dekker omtrent en tredjedel av Portugals fastland og er den største regionen; den tynnes befolked med omtrent 12 % av landets befolkning.[4][5] Kysten er relativt lite bebygget.[6] Regionen er delt opp i fem provinser; Alto Alentejo, Baixo Alentejo, Alentejo Central og Alentejo Litoral. I tillegg er provinsen Lezíria do Tejo, som tidligere hørte til Lisboa e Vale do Tejo-regionen, del av Alentejo-regionen. De viktigste byene inkluderer Évora (hovedstaden), Santarém (som tidligere hørte til Ribatejo-regionen), Portalegre, Beja og Sines. Alentejo har 776 585 innbyggere (2001) og dekker et område på 26 000 km² (befolkningstettheten er 30/km²). Alentejo er en av Portugals fem regioner (NUTS II).[7] GeografiTopografien består for en stor del av lange, flate marker i sør (for det meste rundt 200 meter over havet)[8] til steinrøyser ved grensa til Spania i nordøst. For å dekke vannbehovet har man oppført et antall demninger, hvorav Alqueva-demningen[8] er mest nevneverdig. Området har middelhavsklima med tørre, varme somre, til dels svært varme i det indre (Köppen type Csa). Det indre av området er mindre påvirket av havet med somre som er varmere enn ved kysten og vintre er kjøligere enn ved kysten. Mot grensen til Spania er det relativt tørrt (et av de tørreste områdene i Portugal) mens det faller mer regn rundt Evora.[9][10][3] Portugal vender mot Atlanterhavet og er generelt ikke så tørt som den dele av Spania som vender mot Middelhavet.[11] Det er mye marmor i berggrunnen.[6] NaturI de østre deler av Portalegre ligger Parque Natural da Serra de São Mamede, en naturpark hvor man blant annet kan finne sjarmerende landsbyer fra middelalderen, som ikke har forandret seg stort de siste århundrene. I sør nær Mértola ligger en annen naturpark kalt Parque Natural do Vale Guadiana. Denne er nesten ikke befolka og står i kontrast til Serra de São Mamede-parken. I vest er kyststripa som går fra havna i Sines til Cape de São Vicente også et beskyttet område. ØkonomiOmrådet er kjent som Portugals «brødkurv» med rundt 75 % av landets hveteproduksjon.[2] Landbruket dominerer sammenlignet med andre deler av Portugal.[3] Med noen ganske få unntak baserer alle de større byene seg på landbruk, husdyrhold og tre. Man kan finne mange forskjellige typer oster, viner, røkeskinker og pølser i Alentejo-regionen, blant disse: Queijo de Serpa, Queijo de Évora og Queijo de Nisa (oster); Vinho do Alentejo og Vinho do Redondo (viner); og presunto (skinke). Marmor, kork, olivenolje og gruvedrift er også viktige inntektskilder. I Alentejo er store sletter bevokst med korkeik og Portugal er dominerende produsent av kork. Korkeik, eukalyptus og oliven tåler det tørre og varme klima.[3] Jordsmonnet er til dels skrint. En stor del av landbruksjorden tilhører store gods.[2][11] Kultur og historieAlentejo er kjent for sine polyfoniske sanggrupper, Cante Alentejo. [12][13][14] Sammen med fado er den en av Portugals særegne sjangre. Begge er inntatt på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Tradisjonen er stadig levende i Alentejo og overføres fra eldre utøvere til ny generasjoner i praktiske korøvinger. Sangerne møtes i egne klubber eller på lokal kafeer og barer.[12][15][16] Området var under mauriske styre til 1249 da portugisiske konger erobret hele Sør-Portugal. For å sikre vann til åkrene anlå romerner demninger og dette ble videreført av maurerne.[4] Hovestaden Evora skriver seg fra romersk tid.[6] Provinser
Referanser
Eksterne lenker |
||||||||||||||||||||||||||||||||
