Det var mildvær (+ 5 °C ved start lørdag og + 3 °C og sol ved start søndag) som gjorde isen bløt under mesterskapet slik at for å få noe bedre is på avsluttende og avgjørende distanse 10 000 meter så ble stevnet utsatt i flere timer og i løpet av utsettelsen så sank temperaturen. Andersen måtte slå Werkets tid med ca 42 sek på 10 000m for å bli verdensmester. [1][2]
Uoffisielle mesterskap = 1889 – 1892, 1940, 19460·0Offisielle mesterskap = 1893 – 1914, 1922 – 1939, 1947 – Uoffisiell mester = 1889 = Vinne alle tre distansene.0·0Uoffisiell mester = 1890 – 1891 = Vinner av tre av fire distanser. Mester = 1893 – 1907 = Vinner av minst tre av fire distanser.0·0Mester = 1908 – 1914, 1922 – 1925 = Vinner av minst tre av fire distanser, ellers laveste plassiffer, deretter poeng. Mester = 1926 – 1927 = Vinner av minst tre av fire distanser, deretter høyeste poeng (regnet utfra gyldig distanseverdensrekord i prosent).0·0Mester = 1928 – 1986 = Vinner av minst tre av fire distanser, deretter laveste samlet tidspoeng. Mester = 1987 – nåtid = Kun laveste poengssum. 1996 – 2019 = Felles arrangement med kvinner.0·02020 – nåtid = Felles arrangement med Sprint-VM for kvinner og menn.
