Alvar,[1] eller alvarmark, er en type biotop, et biologisk miljø i et slettelandskep på fjell av kalkstein med tynt jordlag. Marka er ofte oversvømt på våren, og midtsommer er det gjerne tørke, og dette setter sitt preg på vegetasjon og dyreliv. Lav og mose er vanlig, mens det er sparsomt med trær og busker. Alvar-landskap forekommer i Nord-Europa på begge sider av Østersjøen og rundt de store sjøene i Nord-Amerika.
Begrepet Alvar
Begrepet "alvar" har referanse til denne type biotoper i Skandinavia. Det største alvaret i Europa ligger på den svenske øya Öland og kalles Stora alvaret. Her har jordsmonnet de fleste steder svært begrenset tykkelse, bare 0.5 til 2.0 centimeter. I stor grad ligger kalksteinfjellet helt bart .[2][3] Alvar-landskapet på Öland er vernet som UNESCOVerdensarv.
Det er andre, mer lokale navn, for tilsvarende landformer. På engelsk brukes for eksempel pavement barren, selv om dette begrepet også er brukt for tilsvarende landformer basert på sandstein.[4] I Storbritannia kalles slike landformer limestone pavement og tynt dekket kalkstein er kjent som calcareous grassland.
Økosystemet
Det primære i alvar-landskapet er det tynne jordlaget. Flom og tørke er viktige begrensende faktorer som forhindrer mange arter fra å vokse, mens brann og beiting ofte er medvirkende faktorer. På begge sider av Østersjøen brukes alvar-landskapet ofte til beiteområder, mens i Nord-Amerika kan hyppige branner hindre utbredelse av skog.[5] Alvar-landskapet kan inndeles i ulike type lokaliteter bl.a. etter jorddybde. Mer krevende arter etablerer seg der jorda er dypere, mens andre fordrives til mindre produktive områder.[6] Sprekker i kalksteinen gir helt spesielle habitater som er beskyttet mot beitedyr, og her kan det etableres vokseområder for sjeldne bregner som Pellaea atropurpurea.
Alvar-landskap utgjør en liten andel av Jordens landbaserte økosystemer. I alt er det bare om lag 112 km2 i Great Lakes-bassenget, og mange av disse er sterkt påvirket av landbruk og annen menneskelig virksomhet. Mer enn halvparten av alt gjenværende alvar-areal er i Ontario. Det finnes mindre områder i New York, Michigan, Ohio, Wisconsin og Quebec.[7]
Alvar-landskap finnes langs hele den nordlige kysten av Estland, fra byen Paldiski til Sillamäe, hvor kalkstein kommer til overflaten nær kysten (se Baltisk klint), samt på øyene i skjærgården vest i Estland som har ca en tredjedel av verdens alvar-landskap. Men det totale arealet av alvar har sunket fra 43,000 hektar i 1930 - 12 000 dekar i 2000, og ca 9000 dekar i 2010.[8] Estisk alvar har 267 arter ulike karplanter, ca en femtedel er vernet. Det er også 142 arter moser og 263 arter lav. Den estiske regjeringen har forpliktet seg til å beskytte minst 9,800 hektar av landets alvars som en del av Natura 2000 - nettverket.[9] Den Loopealse subdistrict av Tallinn er oppkalt etter alvar.
Vardi naturreservat i Rapla fylke er et estisk naturreservat spesielt utpekt til å beskytte en av de mer representative alvar områder av Estland.
^Catling, P. M.; Brownell, V.R. (1998). «Importance of fire in alvar ecosystems – evidence from the Burnt Lands, Eastern Ontario.». The Canadian Field-Naturalist. 112: 661–667.
^Reschke, Carol; Reid, Ron; Jones, Judith; Feeney, Tom; Potter, Heather (1999). «Conserving Great Lakes Alvars»(PDF). Final Technical Report of the International Alvar Conservation Initiative. Chicago, IL.: Alvar Working Group, The Nature Conservancy. Arkivert fra originalen(PDF) 13. oktober 2008.
