Ambrotypi

Ambrotypi var en nå utdatert metode på 1850-tallet for framstilling av fotografier med negativ trykk på glass laget ved bruk av våt kollodionprosess, men sett mot en mørk bakgrunn framsto det som et positivt bilde.^[1] Den mørke bakgrunnen er vanligvis en svart lakk påført glassbasen, men er noen ganger et separat materiale bak glasset, eller selve glassbasen kan være mørk. De var ofte håndtonet og montert i et hengslet etui.^[1] Metoden benyttet en emulsjon av jodkollodium og sølvnitrat mot en glassplate.

Etter oppfinnelsen av daguerreotypier, billigere enn den franske oppfinnelsen, kom ambrotypier for å erstatte dem. Tilsvarende som et trykk på papir, ble de sett ved reflektert lys. Som daguerreotypien eller utskriftene produsert av et polaroidkamera med selvutviklende film, er hvert bilde en unik original som bare kan dupliseres ved å bruke et kamera for å kopiere det. Ambrotypien ble introdusert på 1850-tallet, men i løpet av 1870-tallet ble det i stor grad erstattet av ferrotypi,^[1] et lignende fotografi på tynt svartlakkert jern, vanskelig å skille fra en ambrotypi hvis den var under glass.^[2]^[3]

Betegnelsen ambrotype er et nyord som er avledet fra gresk, ἄμβροτος, ambrotos, «udødelig»,^[4] og -typi, fra τύπος, typos, «avtrykk».^[5] Dette kommer fram i søknaden om patent hvor James Ambrose Cutting (1814–1867) fra Boston i 1854 skrev «Denne oppfinnelsen består i en forbedret prosess for å ta fotografiske bilder på glass, og også i å forskjønne og bevare det samme, som jeg har døpt ’ambrotype’.»^[6]