Amerikas konfødererte staters flagg

Amerikas konfødererte staters flagg, også omtalt som konføderasjonsflagget (engelsk: the Confederate Flag) og sørstatsflagget, var nasjonalflagg for Amerikas konfødererte stater (Confederate States of America, CSA).^[1] Flagget var i bruk fra 1861 til 1865, det vil si fra USAs utbryterstater i sør samlet seg i et eget forbund til det ble nedkjempet og oppløst etter nederlaget i den amerikanske borgerkrigen. Flagget hadde i denne perioden tre forskjellige utforminger.

Det mest brukte «sørstatsflagget» etter borgerkrigen er imidlertid «konføderasjonens stridsfane» (the Confederate battle flag). Det er også omtalt som «stridsflagget»^[2], «krigsflagget»^[3] «opprørsflagget», «rebellflagget» (the rebel flag), «dixieflagget» (the Dixie flag) og Beauregard Battle Flag.^[4] Dette flagget er dekorert med «sørkorset» eller «sørstatskorset» (the Southern cross): et hvitkantet, blått andreaskors som har tretten hvite stjerner og står på en rød bakgrunn.^[5] «Sørkorset» alene ble aldri godkjent som nasjonalflagg, men inngikk som del av det andre og tredje konføderasjonsflagget fra 1863. Korsmerket prydet dessuten arméfanene for de viktigste delene av sørstatshæren, samt konføderasjonens orlogsflagg (Confederate navy jack). Etter borgerkrigen førte krigsveteraner og andre symbolet videre som et samlende sørstatsflagg.

Under borgerrettighetskampen på 1950-tallet ble stridsflagget med stjerneprydet kryss igjen tatt i bruk. Flagget ble et patriotisk symbol for sørstatene og kulturarven der,^[6] men også for støtte til raseskillepolitikken i regionen.^[7] Offentlig bruk av flaggene har siden vært omstridt. I dag oppfatter mange den historiske sørstatsfanen som et rasistisk hatsymbol med forbindelser til det gamle slavesamfunnet i USA.^{[8][9][10][11]}

I Norge har særlig amcar-entusiaster og rånere brukt sørstatshærens fane som «opprørssymbol» og for vise sin kjærlighet til tradisjonell amerikansk kultur.^[12][13]

Første nasjonalflagg med 7 stjerner (4. mars – 21. mai 1861) Første nasjonalflagg med 9 stjerner (21. mai – 2. juli 1861) Første nasjonalflagg med 11 stjerner (2. juli – 28. november 1861) Første nasjonalflagg med 13 stjerner (10. desember – 1. mai 1863) Stars and Bars («Stjerner og bjelker», i motsetning til unionens Stars and Stripes), det første nasjonalflagget for Amerikas konfødererte stater, var i bruk 1861-1863. De sju stjernene i aller første versjon representerte utbryterstatene Sør-Carolina, Mississippi, Florida, Alabama, Georgia, Louisiana og Texas. Antall stjerner ble i løpet av 1861 utvidet til tretten. Det første flagget for konføderasjonen ble innført 4. mars 1861. Det var delt i rødt over hvitt over rødt og hadde en blå kanton (øvre hjørne nærmest flaggstangen) som gikk over to av stripene. I den blå kantonen var det plassert et antall stjerner som samsvarte med antallet stater i konføderasjonen, det vi si fra sju til tretten. Flagget ble innført i mars 1861, men fordi det ble ansett for å være for likt nordstatenes flagg, ble det endret to år seinere. Konføderasjonens første nasjonalflagg blir gjerne kalt Stars and Bars («stjerner og bjelker») i motsetning til unionens Stars and Stripes. Da sørstatsgeneralen Stonewall Jackson ble gravlagt våren 1863, lå Stars and Bars over kista. Flagget ble etter det også kalt The Stonewall Jackson Flag.

Konføderasjonens andre flagg ble innført 26. mai 1863 og besto av en hvit duk hvorpå var plassert som kanton merket konføderasjonens hærfaner var basert på. Dette merket, kjent som «sørstatskorset», besto av en rød duk med et hvitkantet blått andreaskors der det var plassert tretten hvite stjerner. Flagget ble møtt med kritikk på grunn av den hvite flaggduken. Hvitt flagg er i strid et såkalt parlamentærtegn.

Det tredje og siste offisielle nasjonalflagget blir kalt the Blood-Stained Banner («den blodstenkte fanen») i motsetning til forgjengeren Stainless Banner («flekkfri fane»). Flaggvarianten var i bruk fra 4. mars 1865 til konføderasjonen ble oppløst to måneder seinere.

For ettertiden er det en avlang variant av konføderasjonsarméens mange standarter og felttegn (battle flags og battle emblems) som har blitt stående som symbol for opprørsstatene.

Tydelige stridsmerker var viktige hjelpemidler på slagfeltet, der fanebærerne hadde en av de farligste oppgavene. Avdelingsfanen var et orienterings- og samlingspunkt som alltid måtte holdes oppreist og synlig. Hvis fanen falt, kunne det skape forvirring blant soldatene, og slaget var tapt. Flaggbæreren ble følgelig et utsatt mål for fiendens angrep. Felttegnet kunne bli livsviktig i strid, og denne innsikten er en del av grunnen for militærvesenets respekt for flagget som symbol.^{[trenger referanse]}

Sørstatenes rebellstyrker brukte ulike avdelingsfaner for å markere seg fra Nordstatenes unionisthær. Mange var utformet etter samme mønster, med en stjerneprydet, hvitkantet, blå «X», altså et kryss eller andreaskors (saltire eller Saint Andrew's Cross), på en rød flaggduk omgitt av hvite kanter. I en versjon med kvadratisk duk var dette kjennetegn for blant annet Robert E. Lees berømte Army of Northern Virginia, hovedstyrken i de østlige områdene under krigen, og i rektangulær (avlang) form for Army of Tennessee, den viktigste sørstatshæren i vest. Sammenliknet med Sørstatskonføderasjonens nasjonaflagg var dette flaggmønsteret lettere å skille fra USAs stjernebanner.

I rektangulær versjon, men uten de hvite kantene og med klar blå farge, ble sørkorset også ført som gjøs (marineflagg) av konføderasjonens orlogsfartøyer fra 1863 til 1865 (The Second Confederate Navy Jack).

De 13 stjernene representerte de elleve konføderasjonsstatene South Carolina, Mississippi, Florida, Alabama, Georgia, Louisiana, Texas, Virginia, Arkansas, North Carolina og Tennessee pluss grensestatene Missouri og Kentucky som aldri formelt løsrev seg.

Etter at borgerkrigen sluttet i 1865, samlet folk seg i hovedsak igjen under USAs stjernebanner. Krigsveteranene mintes likevel hærfanen med sterke følelser, og etter noen tiår var den gamle symbolikken fra konføderasjonen blitt allment akseptert. Stridsflagget med sørkorset var nå blitt felles samlingsmerke blant det store antall forskjellige flagg og faner som hadde vært i bruk under krigen.

Selv om nordstatsunionen vant borgerkrigen militært og politisk, fortsatte den sosiale og religiøse kulturen som før, med hvite menn øverst i et samfunnshierarki bygd på bibelske prinsipper.^[14] Reising av monumenter som hyllet uavhengighetsskampen toppet seg stort i perioden fra 1900 til 1920-tallet.^[11] Med En nasjons fødsel (The Birth of a Nation),^[15] borgerkrigsfilmen fra 1915 som forherliget sørstatssamfunnet, gjenoppstod «det andre Ku Klux Klan»^[11] noen år, en rasistisk terrororganisasjon som opprinnelig hadde blitt dannet i 1866. Da den romantiske Tatt av vinden (Gone with the Wind) ble filmatisert i 1939,^[16] fortsatte den nostalgiske patriotismen og en viss, men beskjeden bruk av sørstatsflagg.

Sørstatsfanen ble også benyttet i enkelte delstatsflagg. Mississippi fikk stridsbanneret som del av sitt flagg i 1894. Det var i bruk fram til sommeren 2020 da det ble valgt bort etter tiår med følelsesladde diskusjoner. I november samme år vedtok staten nytt flagg med en hvit magnoliablomst. Delstaten Georgia innførte sørstatskorset som et element i flagget i 1956, uoffisielt som et politisk signal mot oppheving av raseskillepolitikken i Sørstatene. Dette flagget var i bruk til 2001. Både Alabamas flagg og Floridas flagg inneholder fortsatt andreaskors, et formelement fra den omstridte sørstatsfanen, men uten stjerner.

• 
  Delstaten Mississippis flagg med sørstatskorset 1894–2020
• 
  Georgias flagg 1956–2001
• 
  Floridas flagg med andreaskors stammer fra 1868
• 
  Alabamas flagg ble innført 1895

Den gamle stridsfanen ble likevel politisk symbol først da «dixiekratene» (The States' Rights Democratic Party) deltok i presidentvalgkampen i 1948.^[19] Dette var et kortlivet, konservativt nasjonalistparti som var imot «raseblanding» og valgte hærbanneret som partiflagg. Kampflagget med stjernekrysset ble samtidig vanlig under samlingene til «det tredje Ku Klux Klan» som etter andre verdenskrig hadde gjenoppstått nok en gang.^[20]

Sørstatskorset ble ytterligere utbredt og kjent i forbindelse med «Brown mot skolestyret», en rettssak der USAs høyesterett i 1954 banebrytende fastslo at raseskillepolitikken i skoleverket var grunnlovsstridig.^[21] Segregasjon, raseadskillelse, var en samfunnsordning som blant annet ga svarte og hvite forskjellige tjenestetilbud. Systemet hadde blitt lovfestet i flere delstater gjennom de rasistiske «Jim Crow-lovene» fra 1870-tallet og framover.^[22] I kulturkampen som fulgte, etablerte sørstatsfanen seg for alvor som kjennetegn både for «sørstatsarven» (Southern heritage) og «sørstatsstolthet» (Southern pride) og for politisk støtte til fortsatt segregering av mennesker basert på hudfarge.^[11]

Den siste raseskilleloven ble avviklet i 1965, men bruken av flagg, oppsetting av krigsminner og oppkalling opphørte ikke. Det ble fortsatt reist enkelte monumenter, og enda noen steder og institusjoner fikk navn fra konføderasjonstiden. I 2016 var det mer enn 1500 minnesmerker til ære for slavestatene i borgerkrigen, hvorav 700 stod på offentlig grunn og over hundre var skoler med navn fra denne historien.^[11]

Siden borgerrettighetsbevegelsen som kjempet mot rasediskriminering på 1950- og 60-tallet, har sørstatskorset vært knyttet til politisk strid. Dette gjelder særlig offentlig, og spesielt offisiell, bruk, for eksempel ved flagging foran offentlige bygninger.^[23]

Tilhengere av sørstatsflagget har i første rekke vært politisk konservative hvite. De har forsvart bruken med henvisning til respekt for nybyggernes rettferdige protest på 1860-tallet, den verdifulle historiske arven og stolthet over egen bakgrunn. Motstandere har ønsket å fjerne symbolet fordi fanen også forbindes med grov forskjellsbehandling og slavehold.

Mangelen på kritikk av «patriotiske sørstatssymboler» før 1960-årene skyldes først og fremst at svarte i praksis ikke hadde mulighet til å uttale seg i den hvite offentligheten.^[24] I nyere tid har bevisstheten om flaggets negative assosiasjoner og dermed motstanden blitt større, ikke minst etter rasistiske overgrep som har fått stor medieoppmerksomhet, for eksempel etter kirkemassakren i Charleston i 2015^[25] og politidrapet på George Floyd i 2020.^[26]

Det har vært mindre konflikt rundt konføderasjonens første nasjonalflagg, Stars and bars, og dette har i noen tilfeller blitt benyttet som et kompromiss begge sider har kunnet godta. Da Georgia tok bort sørstatskorset fra sitt delstatsflagg i 2001, fikk staten nye flagg som har beholdt det tradisjonelle preget med stjerner og farger.

Synet på sørstatsflaggene gjenspeiler den tradisjonelle splittelsen mellom hvite og svarte i USA.^[10] For mange er sørstatskorset eller rebellflagget blitt et protest-, frihets- og selvstendighetssymbol som hedrer falne forfedre, synliggjør historiske røtter og markerer regional uavhengighet fra nasjonale myndigheter. Andre opplever at flagget står for strid mellom samfunnsgrupper, for hat og undertrykkelse.^[11]

Fordi sørstatsflaggets symbolinnhold har variert over tid, har flere påpekt at en må se på sammenhengen for å forstå hva flaggbruken representerer.^[27] Eksempelvis er sørstatsfanen naturlig og relevant under minnemarkeringer og reenactment-stevner,^[28] men uttrykk for rasisme og hvit makt^[29] når høyreekstreme, også utenlands, demonstrerer med flagget.

På 1950-tallet og framover ble konføderasjonens gamle hærfane et stolt symbol for mange hvite i Sørstatene. Ett av flere eksempler er bruken blant deltakere og tilskuere under billøpene som NASCAR (National Association for Stock Car Auto Racing) arrangerer. Etter Black Lives Matter-bevegelsens protestaksjoner mot rasediskriminering i 2020, beskrev imidlertid ledelsen i NASCAR sørstatsflagget som støtende og splittende, og forbød det under arrangementene fra da av.^[30][31]

Også i Skandinavia har tilhengere av redneck-kulturen tatt i bruk flagg og merker med det gamle sørkorset. Sørstatsfanen har vært populær blant enkelte av fansen på countryfestivaler og amcar-treff, og den har blitt et motkulturelt «rebellsymbol» i råner- og raggarmiljøet i Norge og Sverige.^[12] I disse gruppene har sørstatskorset vanligvis ikke stått for rasehat, men etter at den politiske forhistorien har blitt bedre kjent, opplever stadig flere at flagget er krenkende og upassende utenfor en historisk ramme i USA.^[32]

• 
  For mange hvite amerikanere representerer sørstatskorset fra den amerikanske borgerkrigen Sørstatenes stolte historie og tradisjoner (southern pride).^[33] Her flagges det fra et hus ved Gap Mills i West Virginia.

  Foto: Library of Congress, 2015
• 
  Flagg og faner er populære blant motorsport-fansen under NASCARs mange arrangementer. Bildet viser sørstatsfanen under et løp i Las Vegas i 2007. Piratmerket på flagget understreker at det er et rebellsymbol. Fra sommeren 2020 forbød arrangøren all bruk av sørstatskorset under sine tevlinger.^[30]
• 
  «Sørstatsrebellenes» gamle krigsflagg er også populært blant redneck-entusiaster utenfor USA. Bildet viser en 1975-modell Buick stasjonsvogn med sørkorsflagget i Falköping i Sverige 2013. Raggarbilen er ellers pyntet med sjørøverflagg, vaskebjørnhale og jernkors.

  Foto: Gunnar Creutz
• 
  «Rebellfanen» er også internasjonalt blitt symbol for nasjonalisme og fascisme.^[27] Bildet viser polske nynazister med sørstatskorset og egne nasjonalflagg under en protest mot en pridemarsj i 2019.
• 
  Proud Boys, en gruppe høyreradikale innvandringsmotstandere i USA, protesterer med president Trumps slagord Make America Great Again, t-skjorte med «Pinochet gjorde ingenting galt!», en henvisning til Chiles tidligere militærdiktator, og sørstatenes opprørsfane.

  Foto: Anthony Crider

• Amerikas konfødererte staters riksvåpen
• Hatsymboler

• John M. Coski: The Confederate Battle Flag: America’s most Embattled Emblem, 2005
• Whitney Smith: The Flag Book of the United States — The Story of the Stars and Stripes and the Flags of the Fifty States, 1970

• (en) Flags of the Confederate States – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Kristoffer Rønneberg, Aftenposten 2015: Seks ting du kanskje ikke visste om sørstatsflagget