|
AsteroidespektralklasserAsteroider blir tildelt en spektralklasse basert på emisjonsspekter, farge og noen ganger albedo. Disse klassene antas å samsvare med sammensetningen av asteroidens overflate. For små asteroider som ikke er lagdelte (differensierte) antas sammensetningen av overflaten å være lik asteroidens indre, mens man for større asteroider som 1 Ceres og 4 Vesta vet at de er differensierte. Dagens klassifiseringDagens klassifisering ble påbegynt av Clark R. Chapman, David Morrison og Ben Zellner i 1975[1] med tre kategorier: C for mørke og karbonrike objekter, S for steinete (silikatrike) objekter, og U for de som ikke passet inn i kategoriene C or S. Denne klassifiseringen har siden blitt utvidet og klargjort. Det finnes for tiden flere klassifiseringssystemer i bruk[2], og selv om de etterstreber en gjensidig overensstemmelse så er ganske mange asteroider sortert i forskjellige klasser av de forskjellige klassifiseringssystemene. Dette skyldes av hvert system bruker forskjellige kriterier for sin klassifisering. De to mest vanlig brukte klassifiseringene er beskrevet under: Tholens klassifiseringDet mest vanlig brukte klassifiseringssystemet i mer enn et tiår har vært det som David J. Tholen først introduserte i 1984. Denne klassifiseringen ble utviklet på bakgrunn av bredbåndspektra (mellom 0,31μm og 1,06μm) innsamlet under Eight-Color Asteroid Survey (ECAS) på 1980-tallet, i kombinasjon med albedo-målinger[3] Det opprinnelige oppsettet var basert på 978 asteroider. Dette systemet omfatter 14 typer, hvorav de fleste asteroidene havner i en av tre brede kategorier, og flere mindre typer, som er som følger (med de største type-eksemplene i parentes):
De mindre klassene:
Objekter har noen ganger blitt tildelt en kombinert type, som for eksempel CG, i tilfeller hvor deres egenskaper har samsvart med en kombinasjon av hva som er typisk for flere klasser/typer. SMASS klassifiseringDette er en nyere klassifisering som ble introdusert av Schelte J. Bus og Richard P. Binzel i 2002, basert på Small Main-Belt Asteroid Spectroscopic Survey (SMASS), som omfattet 1447 asteroider.[4] Denne undersøkelsen produserte spektra med langt høyere oppløsning enn ECAS, og var dermed i stand til å løse mange flere smale spektrale trekk. Det ble imidlertid observert innen et smalere bånd av bølgelengder (0.44μm til 0.92μm), og albedo ble heller ikke vurdert. Asteroidene ble sortert i 24 typer, og det ble så langt som mulig søkt å holde seg til Tholens klassifisering, gitt forskjellene i data. Flertallet av himmellegemene faller igjen innen de tre brede kategoriene C, S, og X, med noen få uvanlige objekter kategorisert i flere mindre typer:
Et betydelig antall små asteroider havnet i kategoriene Q-, R- og V-type, som hos Tholen var representert med et enkelt objekt i hver kategori. I SMASS-klassifiseringen blir hver asteroide bare tildelt en enkelt type. Noen få jordnære objekt har spektra som skiller seg sterkt from alle SMASS-klassene. Dette er antagelig fordi disse objektene er mye mindre enn de som observeres i Hovedbeltet, og de kan dermed ha yngre og mindre omformede overflater, eller være sammensatt av en mindre variert miks av mineraler. VurderingDisse klassifiseringssystemene forventes å bli utviklet videre og/eller erstattet etterhvert som forskningen på området gjør framskritt. For tiden er imidlertid spektralklassifiseringen basert på de to ovennevnte grovoppløste spektroskopiske undersøkelsene fra 1990-tallet fremdeles standard. Forskerne har ikke klart å bli enige om et bedre system, hovedsakelig på grunn av vanskelighetene med å framskaffe detaljerte målinger som er konsistente for et stort utvalg av asteroider (dvs spektra med bedre oppløsning, og ikke-spektrale data som tetthet ville være til stor hjelp). De tre hovedgruppene av asteroider antas å være beslektet med de tre typene av meteoritter:
Referanser
Autoritetsdata
|
