|
Atiu
Atiu er ei øy i Cookøyene i Sør-Stillehavet. Den er en del av de sørlige Cookøyene og er den nest største og sørligste øya i landet. I 2011 hadde øya 480 innbyggere. NavnEnua-Manu er et gammelt navn på øya. Det oversettes gjerne som «Fuglelandet», men kan også bety «Insektlandet».[1] Navnet Atiu forklares som å stamme fra en av øyas første innbyggere, Atiu-mua, et navn som betyr «førstefødte».[1] Geografi  Atiu er sammen med Aitutaki, Manuae, Takutea, Mitiaro og Mauke en del av den østlige kjeden av øyer i de sørlige Cookøyene.[2] Mauke, Mitiaro og Atiu danner øygruppen Ngaputoru. Avstanden til nærmeste øy, Mitiaro, er 27 nautiske mil, til Mauke 50 nautiske mil, mens det til Cookøyenes hovedøy Rarotonga er 116 nautiske mil.[3] Atiu har et areal på 26.9 km².[3] Øya er dannet av et hevet korallrev som utviklet seg rundt en vulkansk kjerne. Den vulkanske kjernen har en geologisk alder på 10–7 millioner år.[2] Øya har et sentralt, flatt platå. Høyeste punkt er på 72 meter.[2] Rundt dette platået er det en 182 meter bred forsenkning der det dannes sump. Utenfor dette igjen består øya av en 20 meter høy[4] og 1000 meter bred makatea, det vil si kalkstein dannet av hevet korallrev. I sørvest finnes det en innsjø.[1] Det indre av øya har fruktbar, vulkansk jord som er egnet til dyrking av sitrusfrukt, banan og papaya. Det vokser også kokospalmer.[4]  Atiu har ingen skjermet lagune innenfor revet og dette har gjort skipsanløp vanskelig.[4] Øya er omgitt av et smalt korallrev, maksimalt rundt 120 meter bredt på sørkysten.[5]. Atiusalangan (Aerodramus sawtelli) er en fugleart som bare finnes på Atiu. Den bygger reir i to grotter[6] og regnes som sårbar.[7] HistorieØya ble folkesatt av polynesiere. De første europeiske besøkende tilhørte James Cooks ekspedisjon, som først fikk Atiu i sikte 31. mars 1777.[1] Folk fra øya kom om bord og 2. april 1777 ble et parti fra ekspedisjonen, inkludert Omai, satt i land.[1] I 1823 begynte den kristne misjonsvirksomheten på øya. Det ble da anslått at det bodde under 2000 mennesker på øya.[1] Storbritannia gjorde øya til protektorat 30. oktober 1888. Atiu ble etter dette en del av Cookøyene-føderasjonen. I 1901 kom Atiu sammen med resten av Cookøyene under New Zealands herredømme.[1] SamfunnI 1902 hadde øya 918 innbyggere. I 1936 var folketallet økt til over 1000 og i 1971 hadde Atiu en befolkning på 1455. Siden har folketallet avtatt.[8] Folket bor i landsbyer i det indre av øya.[4] De fem landsbyene tilsvarer de tradisjonelle distriktene, Teenui, Ngatiarua, Areora, Tengatangi og Mapumai.[9] I 2001 tilhørte 58 % av folket på Atiu kirkesamfunnet Cook Islands Christian Church. 25 % tilhørte Den katolske kirke, mens 10 % var sjuendedagsadventister.[10] Det har vært produksjon av kaffe på øya siden 1800-tallet.[11] Kopra har også vært utført fra øya.[4] Den lille, ubebodde sandøya Takutea forvaltes av det tradisjonelle lederskapet på Atiu på vegne av folket på Atiu.[12] Atiu hadde i 2015 én skole for elever opp til trinn 13. Skolen hadde i alt 148 elever.[13] Øya har 8,9 km veg.[14] I 1977 åpnet en kort flystripe med grasdekke ved Areora midt på øya. I 1983 ble den erstattet av en ny flyplass med lengre rullebane (1300 meter). Atiu lufthavn ligger på nordkysten av øya.[15] Air Rarotonga flyr hit fra Rarotonga.[16] Referanser
Litteratur
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
