|
Balthasar Kaltner
_room_5_-_Katschthaler_Kaltner.jpg) Balthasar Kaltner (født 12. april 1844[3] i Goldegg im Pongau i Salzburger Land i Østerrike; død 6. juli 1918[4] i Salzburg) var østerriksk katolsk biskop av Gurk og fyrsterkebiskop av Salzburg. Liv og virkeBakgrunnBalthasar Kaltner ble født som yngste sønn av Rohrmoos-bønder. Han gikk først på skole i Salzburg og fortsatte deretter gymnasium i Meran i Sør-Tirol. Deretter studerte han teologi. PrestHan ble ordinert til prest den 26. juli 1868 av fyrsterkebiskop Maximilian Joseph von Tarnóczy. I 1869 ble han prest i Mittersill, i 1872 i Grödig, 1874 i Gnigl, og fra 1895 også religionslærer ved Oberrealschule i Salzburg. Kaltner fikk teologisk doktorgrad i 1877. Han ble i 1886 professor i kirkehistorie og kanonisk rett ved det teologiske fakultet i Salzburg. I 1900 ble han prewst ved domkapitular. Hjelpebiskop i SalzburgI 1901 ble han utnevnt til hjelpebiskop i Salzburg og titulærbiskop av Agathopolis. Bispevielsen var den 12. mai 1901 ved fyrsterkebiskop Johannes Baptist Katschthaler av Salzburg; medkonsekrerende var biskop Franz von Sales Maria Doppelbauer av Linz og biskop Josephus Markus (Josef) Kahn av Gurk. I 1904 ble han Dompropst og i 1909 generalvikar. I 1910 var han også Gemeinderat for byen Salzburg i en kortere periode. Biskop av GurkEtter at han ble bekreftet som biskop av Gurk, ble han intronisert i katedralen i Klagenfurt i 1910. Biskopen møtte delvis avvisning fra Kärntens slovenere, siden den ikke-kärntiske Kaltner ikke talte det andre nasjonalspråket i bispedømmet. Kaltner var den siste Gurk-biskopen som talte som virilist Landdagen i Kärnten. Erkebiskop av SalzburgDen 2. april 1914 valgte Salzburgs metropolitankapittel Kaltner til erkebiskop av Salzburg. Den 15. mai ble han prekonisert i Roma, og han ble installert i katedralen i Salzburg den 5. juli 1914. Etter å ha overtatt som erkebiskop av Salzburg, var han også en verdsatt og spesielt dyktig sakkyndig i byggebransjen. Han spilte en nøkkelrolle i planene for Andräkirche i Salzburg Neustadt, kirken i Itzling zu Oberndorf, gutteseminaret Borromäum i Parsch og Trefoldighetskirken (Dreifaltigkeitskiche) i Maxglan. Under de karge krigsårene han styrte som erkebiskop, klarte ikke Kaltner å virkeliggjøre noen vidtrekkende mål. Imidlertid skrev han en lærebok i kirkehistorie og en rekke avhandlinger innen kanonisk rett. Erkebiskop Kaltner døde den 6. juli 1918 etter kort tids sykdom. Graven hans er i krypten til Salzburg-katedralen. EpiskopalgenealogiHans episkopalgenealogi er:
Litteratur
Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||||||
