|
Barney Kessel
Barney Kessel (født 17. oktober 1923 i Muskogee, Oklahoma, død 5. juni 2004 i San Diego) var en amerikansk jazzmusiker (gitar), kjent som en av pionerene innen elektrisk gitar, og fra drøyt seksti innspillinger. Den Charlie Christian-inspirerte Kessel spilte med Jay McShann og andre i hjembyen, før han flyttet til Los Angeles (1942) og ble kjent i jazzfilmen Jammin' the blues (1944). Han ble med i orkestre ledet av Artie Shaw, Charlie Barnet og Benny Goodman, samt i Jazz at the Philharmonic med Norman Granz (1944–). Videre var han en mye brukt studiomusiker (1948–) og la gitarmusikk til filmer med Elvis Presley og The Beach Boys. Utover 70-tallet var han basert i London og utga pedagogisk materiell for gitar og jazz. Kessel var også en av de første gitarister som konverterte fra swing til bebop. Han medvirket på innspillinger med Charlie Parker i 1947, der man hører at han enda spiller i en avansert swing stil. Kessel spilte i Oscar Petersons trio med Ray Brown på tidlig 1950-tall. Han ble flere ganger kåret til beste jazzgitarist, blant annet av Down Beat, og medvirket utover 50-tallet i tiltagende grad på TV og film. Kessel besøkte Penguin Club i Oslo som medlem av ensemblet Jazz at the Philharmonic i 1953.[11] Senere var han i Bergen i 1969, blant annet som medlem i Newport All Stars og i Osloklubben Down Town Key Club i 1973 med sin All American Trio der Alonzo Garibaldi trommer og John Duke bass spilte. Med Charlie Byrd og Herb Ellis utgjorde han på 1970-tallet «Great Guitars»,[12] som spilte på Musikkflekken i Sandvika i 1988. Med Laila Dalseth og Totti Bergh Quintet, samt som medspiller til varierte besetninger ellers, var han en frontfigur ved Oslo Jazzfestival (1988). Et hjerneslag i 1992 avkortet karrieren. Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
