|
Bon Iver
Bon Iver (IPA: /boʊn iːˈvɛər/) er et band som ble startet av Justin Vernon, en amerikansk låtskriver innen indiefolksjangeren i 2007. Bandet består nå også av Michael Noyce, Sean Carey og Matthew McCaughan. Navnet Bon Iver er et spill på det franske «bon hiver» (god vinter). Vernon gav ut Bon Ivers debutalbum, For Emma, Forever Ago uavhengig i juli 2007. Mesteparten av albumet ble spilt inn i løpet av et tre måneder langt opphold i en avskåret hytte nordvest i Wisconsin. Bon Ivers andre album debuterte på førsteplass på VG-lista.[2] KonserterUnder konserter har Justin Vernon med seg Sean Carey (trommer, vokalist, piano), Michael Noyce (vokalist, baritonegitar, gitar) og Matthew McCaughan (bass, trommer, vokalist). Noyce var en av Vernons gitarelever på videregående.  Carey tok kontakt med Vernon etter en av Bon Ivers første konserter, og fortalte at han kunne spille og synge alle sangene, og etter dette har de to spilt mange av dem sammen.[3] McCaughan og Vernon møttes under en turne med indierock-bandet The Rosebuds i mai 2007. På grunn av de store mengdene med overdubbing i sangene på For Emma, Forever Ago, var Justin Vernon bekymret med at det ikke var nok stemmer til å kopiere den lyden sangene hans har på albumet under konserter. For å kompensere for dette problemet i sine tidligere fremføringer, delte Vernon ut tekstene til noen av sangene til publikum, så de kunne synge med på konsertene. I et intervju med Pitchfork beskrev Vernon problemet sitt. «I don't want to be the guy with an acoustic guitar singing songs, because that's boring for the most part. The song actually needs 80–500 people singing or whatever the vibe is of that room, it needs that fight».[3]. Bon Iver spilte på Lollapalooza 2009, samt på Austin City Limits Music Festival, Glastonbury, Øyafestivalen, Way Out West, Sasquatch! og mange flere. For Emma, Forever AgoEtter bruddet med bandet DeYarmond Edison, et avsluttet forhold, og en kamp mot mononukleose,[4] forlot Vernon Raleigh og flyttet tilbake til Wisconsin, hvor han tilbrakte vintermånedene i farens hytte, i skogen nord i Wisconsin. Ifølge Vernon var det i løpet av denne tiden at han først kom på navnet «Bon Iver»; i løpet av tiden på hytten begynte han å se på TV-serien Northern Exposure på DVD. En episode viser en gruppe i Alaska, hvor snøen har lagt seg, som kommer ut av hjemmene sine og ser vinterens første snø. De ønsker hverandre en «bon hiver» (fransk for «god vinter»). Til å begynne med skrev Vernon «boniverre», men da han lærte hvordan det staves på fransk bestemte han seg for å ikke bruke det, da «hiver» minte for mye om «liver» (lever), som var det stedet han var syk.[5]  Vernon hadde ingen planer om å skrive eller spille inn musikk i løpet av tiden han tilbrakte på hytten, han skulle heller slappe av og komme seg etter alt som hadde skjedd i løpet av året. Etter hvert begynt en sang å utvikle seg mens han var isolert.[6] Han hadde nylig blitt ferdig med å hjelpe The Rosebuds med å spille inn, og hadde med seg noe enkelt innspillingsutstyr da han flyttet til hytten. Han spilte alle instrumentene under innspilling, og hver sang var sterkt redigert med flere overdubbinger. Han skrev tekstene på albumet ved å spille inn en melodi uten tekst, for så å hørre på den flere ganger mens han skrev ned ord som passet til lyden.[7] I et intervju sa Vernon følgende: «Words like decision and intention aren’t words that float in my head because I just went. I left North Carolina and went up there because I didn’t know where else to go and I knew that I wanted to be alone and I knew that I wanted to be where it was cold.»[8] I et annet intervju beskriver han utstyert han brukte under innspillingen av albumet: «I had a very light set-up, a basic small recording set-up: a Shure SM57 and an old Silvertone guitar. I had my brother drop off his old drums… some other small things – things I would make or find lying around.»[9] Innspillingen skulle egentlig ikke bli utgitt, men heller sendes ut til plateselskaper som en demo. Etter å ha fått veldig positive reaksjoner fra flere venner, bestemte han seg for å gi ut sangene selv, som de var.[7] Ifølge manageren hans, Kyle Frenette, ble kun 500 kopier produsert til å begynne med.[10] Lanseringfesten tok plass på House on the Rock i Spring Green, Wisconsin. Det ble spilt en konsert på dagen som var åpen for alle, samt en på kvelden som hadde en aldersgrense på 21 år. Av de 500 kopiene som ble produsert, ble 17 sendt til pressen, da i hovedsak blogger.[10] Utgivelsen fikk først oppmerksomhet fra My Old Kentucky Block i juni 2007, og det utviklet seg fra der, ifølge Frenette.[10] Nok et gjennombrudd kom i oktober 2007, da albumet fikk en meget positiv anmeldelse fra den innflytelsesrike nettsiden Pitchfork. Oppmerksomheten ledet videre til en konsert under CMJ Music Marathon, som førte til at flere plateselskap la merke til Bon Iver.[10] Den 29. oktober signerte bandet med indieplateselskapet Jagjaguwar, da dette var det som hadde idealer som lignet mest på bandets.[10][11] For Emma, Forever Ago fikk en ny, offisiell utgivelse gjennom det nye plateselskapet. MottagelseSiden det ble gitt ut av Jagjaguwar den 19. februar 2008, har For Emma, Forever Ago fått masse støtte fra kritikere. Albumet ble gitt ut i Storbritannia og Europa av det kjente indie-plateselskapet 4AD den 12. mai 2008. Da det ble gitt ut i Storbritannia fikk albumet 5/5 og «Album of the Month» i MOJO og Uncut. Det var det femte høyest rangerte albumet i 2008 på Metacritic, med gode anmeldelser fra blant annet The Village Voice, The Hartford Courant og The A.V. Club.[12] Pitchfork Media plasserte albumet på 29.-plass på listen sin, «The Top 200 Albums of 2000s».[13] Stereogum rangerte albumet på 11.-plass over tiårets beste album.[14] Det digitalt nedlastbare sporet «Skinny Love» ble valgt som ukens single på iTunes (Storbritannia), og kunne lasts ned gratis den uken. Den ble også dagens spor på National Public Radio. Bon Iver havnet på åttendeplass på Last.fms liste over mest populære band i 2008.[15] Bon Ivers For Emma, Forever Ago ble rangert som nummer 29 på Rolling Stones Top 50 Albums of 2008. I et intervju sa Vernon: «I’m really humbled by everything and am keeping things in perspective.».[16] Den 19. mai 2008 ble «Blindsided» og «Flume» brukt på serien One Tree Hill på The CW.[17] Den 6. oktober 2008 ble «Skinny Love» brukt I en episode av Chuck på NBC.[18] Den 11. desember 2008 fremførte Bon Iver «Skinny Love» på The Late Show with David Letterman[19], og den 26. januar 2009 ble samme sang rangert som #21 på den australske radiostasjonen Triple Js liste over de 100 beste sangene fra fjoråret. I juli 2009 rangerte samme radiostasjon sangen som #92 på sin liste over de 100 beste sangene noensinne.[20] Sangen «Creature Fear» ble brukt i en episode av Chuck i 2009, og «Blood Bank» ble brukt i en episode i samme sesong. «Skinny Love» ble brukt i dramaet Grey’s Anatomy. «The Wolves (Act I and II)» ble brukt i den første sesongen av The United States of Tara. «Re:Stacks» ble brukt i en episode av House, M.D.. Sporet «Woods» ble brukt I den åttende episode I tredje sesong av Skins, og kunne også bli funnet på lydsporet for den sesongen. I 2009 skrev Bon Iver, sammen med St. Vincent sangen «Roslyn» for lydsporet til New Moon.[21] I 2010 jobbet Bon Iver med Kanye West på sporet «Lost In the World». Sangen begynner med et sample fra Bon Ivers «Woods», og Justin Vernon sang også på «Monster». Begge disse sporene kan bli funnet på Kanye Wests My Beautiful Dark Twisted Fantasy.[22] I mars 2011 spilte bandet under SXSW med GOOD Music, og annonserte senere at de bandet hadde skrevet kontrakt med plateselskapet.[23] Bon Iver (2011)Bon Iver ble gitt ut den 21. juni 2011. Albumet består av 10 sanger, og går i en annen retning enn Bon Ivers debutplate. Vernon selv sa: «I brought in a lot of people to change my voice — not my singing voice, but my role as the author of this band, this project.» Før albumet hadde Vernon fått med bassaksofonist Colin Stetson og gitarist Greg Leisz. «I built the record myself, but I allowed those people to come in and change the scene.» Det andre albumet er beskrevet som en ambisiøs musikalsk avskjed[24] Før albumet ble gitt ut sa Vernon at alle sangene representerer et sted. Sangen «Perth» ble beskrevet som en «heavymetalsang fra borgerkringen», sangen «Minnesota, WI» ble beskrevet med «fingerspill på gitar, dobbelpedal på basstrommen, og en forvrengt bassaksofon», og den siste sangen, «Beth/Rest» ble beskrevet som «tung i hornavdelingen»[25] Albumet ble spilt inn i en ommøblert veterinærklinikk i Fall Creek, Wisconsin, som Vernon kjøpte sammen med broren i 2008. Stedet ble gjort om til April base Studios, som stort sett ble bygd over et avleggs svømmebasseng som hørte til klinikken. Vernons begrunnelse for å spille inn albumet her var «[it's] been a wonderful freedom, working in a place we built. It's also only three miles from the house I grew up in, and just ten minutes from the bar where my parents met.»[26] Den 20. april annonserte Bon Iver detaljer om albumet gjennom nettsidene til Jagjaguwar og 4AD. Omslaget for albumet ble også gitt ut, malt av den amerikanske kunstneren Gregory Euclide.[27] Gregory la også ut to videoer på YouTube under tittelen «Making of Bon Iver Album Art».[28][29] Over en måned før albumet ble gitt ut, havnet det ved et uhell på iTunes Music Store den 23. mai. Apple fjernet utgivelsen fra butikken, men ikke før noen hadde fått kjøpt det. Ingen kommentar ble gitt ut fra Apple, Bon Iver eller plateselskapet,[30] men sangtekstene fra albumet ble lagt ut på Jagjaguwars nettsider samme dag. DiskografiAlbumerStudioalbum
EP-er
Singler
Samarbeidsverk
Samlinger
Videoer
Andre utgivelser
Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
