Bråtengata 12 (Moss)
Bråtengata 12 er en arbeiderbolig i Bråtengata på Jeløya i Moss.
Historie Bråtengata på Jeløya i Moss har en historie som strekker seg tilbake til slutten av 1800-tallet. Gaten ble en del av et arbeiderområde med små trehus, bygget for å huske folk som jobbet i byens voksende industrivirksomhet. Navnet kommer fra gården Bråten, som senere ble omgjort til rehabiliteringssenteret Unicare Jeløy. Boligene i Bråtengata var trange, og folketellingen fra 1900 viser at flere familier ofte bodde sammen i små leiligheter. De fleste husene hadde uthus, vedskjul og utedoer, med bakgårder hvor det ble drevet med dyrehold, inkludert høner og Storfe (Moss Historielag, 2017) førindustriell periode På begynnelsen av 1900-tallet hadde Bråtengata også småbutikker, og livet i området var preget av en blanding av arbeidere fra forskjellige bransjer, særlig innen mekanisk industri og håndverk. Kvinner i gaten hadde ofte jobber som strikkersker eller butikkmedarbeidere, mens menn arbeidet på verksteder og fabrikker i MossMoss Historielag 2017) I dag er mange av de gamle bygningene bevart, men de brukes hovedsakelig som eneboliger, i skarp kontrast til den trange bosetningen som preget området for over 100 år siden. Arbeiderboligene Bråtengata på Jeløya i Moss ble et viktig boligområde for arbeidere på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. De første husene her var enkle trehus, bygd for å huse byens arbeidere, som i stor grad var tilknyttet den voksende industrien i Moss. Boligene var små og sparsomt innredet, ofte med kun ett eller to rom per familie. Byggematerialene var enkle, og mange av husene var utstyrt med uthus og utedo i bakgården Moss Historielag 2017 På denne tiden var det vanlig at flere familier bodde sammen i små leiligheter, som også gjenspeiler den sosiale strukturen i området. Det var trangboddhet, og boligene kunne være preget av et noe spartansk preg, spesielt i kontrast til de mer velstående hjemmene i byen. Arbeiderne, inkludert håndverkere og mekanikere, bodde her med sine familier, og mange hadde småhusholdninger som inkluderte dyrehold (Moss Historielag 2017)
Bråtengata i dag bærer fortsatt preg av denne historiske boligutviklingen, selv om mange av de gamle trehusene nå er modernisert og brukes som eneboliger. Dette gjelder også for Bråtengata 12. Beboere Adolf Svendsen, sammen med sin bror Johan Svensson, eide eiendommen i Braatengaden 3b i slutten av 1800-tallet. De var sannsynligvis involvert i virksomheter knyttet til eiendommen, selv om den gikk gjennom tvangsauksjon i oktober 1894. Til tross for dette beholdt de eierskap over eiendommen i en periode, da eiendommen fortsatt var registrert i deres navn i 1896. Innen år 1900 hadde situasjonen endret seg, og på eiendommen bodde enken Anna Svensen, sannsynligvis Adolfs slektning, sammen med sin datter Hilda. Begge var av svensk opprinnelse, noe som kan tyde på at familien hadde immigrert fra Sverige på et tidligere tidspunkt. I tillegg til dem bodde det også en skomakersvenn på eiendommen, noe som kan antyde at de hadde en form for håndverksbasert levevei. Et interessant aspekt ved eiendommen er at det fantes både et hønsehus og et fjøs på stedet. Dette tyder på at eiendommen også ble brukt til husdyrhold, noe som ikke var uvanlig i byområder på slutten av 1800-tallet, spesielt for folk som hadde begrensede økonomiske ressurser. Det å holde høns og husdyr kunne gi familien ekstra inntektskilder gjennom salg av egg, melk eller kjøtt, samtidig som det bidro til selvforsyning. (Mossehistorien.no, 2023)
(Digitalarkivet)
|