Carlo Francesco Pollarolo (ca. 1653 – 1723) var en italiensk organist og komponist, hovedsakelig av operaer, men også mange oratorier. Hans operatiske stil preges av dens utvikling av arier med orkesterledsagelse, og oppviser en inspirasjon fra samtidens franske opera som uttrykt av Jean-Baptiste Lully.
Liv og virke
Bakgrunn
Lite er kjent om Pollarolos oppvekst og musikkutdanning, men sannsynligvis fikk han undervisning av faren Orazio Pollarolo (død 1676), som var organist ved katedralen i Brescia. Domkapellmester Pietro Pelli kan også ha bidratt med undervisning.
Karriere
Fra 1676 kan Pollarolo spores som domorganist, og som organist ved flere av Brescias andre kirker. Den 26. november 1674 giftet han seg med Angela Maria Alliati i kirka SS. Nazaro e Celso. Den yngste sønnen, Antonio Pollarolo, ble som sin fra organist og operakomponist.
I 1689 flyttet Pollarolo og familien i Venezia. Året etter ble han utnevnt til organist ved Markusdomen og to år senere fikk han posten som visekapellmester. Fra 1691 ble Pollarolos operaer uroppført ved byens største operahus, San Giovanni Crisostomo (dagens Teatro Malibran), Sant'Angelo, Teatro San Cassiano og San Fantin. I 1694 søkte han stillingen som maestro di cappella ved Markuskirka, men tapte med én stemme for Antonio Biffi. Litt seinere overtok sønnen Antonio posten som visekapellmester, og Pollarolo konsentrerte seg mer om å skrive operaer. Fra 1696 til sin død i 1722 var han maestro di coro ved Ospedale degl'Incurabili, en av de fire velrenommerte musikkskolene i Venezia, og skrev tolv oratorier for dem.
Pollarolo skrev i alt 85 operaer. Dessuten mange oratorier, orgelsonater, fuger og kirkelige arier og kantater.[9] I hans samtid ble operaene med stor suksess oppført i Italia, Tyskland og Østerrike.
Operaer
Venere travestita (dramma per musica, libretto av Giovanni Battista Bottalino, 1678, Brescia)
Il Roderico (dramma per musica, libretto av Giovanni Battista Bottalino, 1684, Brescia)
I delirii per amore (dramma per musica, libretto av Francesco Miliati, 1685, Brescia)
Il demone amante, overo Giugurta (dramma per musica, libretto av Matteo Noris, 1685, Venezia)
Il Licurgo, overo Il cieco d'acuta vista (dramma per musica, libretto av Matteo Noris, 1686, Venezia)
La costanza gelosa negl'amori di Cefalo Procri (dramma per musica, 1688, Verona)
Antonino e Pompeiano (dramma per musica, libretto av Giacomo Francesco Bussani, 1689, Brescia; omarbeidelse av et stykke med samme navn av Antonio Sartorio)
Alboino in Italia (dramma per musica, libretto av Giulio Cesare Corradi, 1691, Venezia)
Il moto delle stelle osservato da Cupido (serenata, 1691, Padova)
La pace fra Tolomeo e Seleuco (dramma per musica, libretto av Adriano Morselli, based on Rodogune av Pierre Corneille, 1691, Venezia)
Onorio in Roma (dramma per musica, libretto av Giovanni Matteo Giannini, based on Stilichon av Pierre Corneille, 1692, Venezia)
Marc'Antonio (dramma per musica, libretto av Matteo Noris, 1692, Genoa)
Iole, regina di Napoli (dramma per musica, libretto av Giulio Cesare Corradi, 1692, Venezia)
L'Ibraim sultano (dramma per musica, libretto av Adriano Morselli, basert på Bajazet av Jean Racine, 1692, Venezia)
La forza della virtù (dramma per musica, libretto av Domenico David, basert på Storia di Spagna av Rogatis, 1693, Venezia; ripreso anche come Creonte tiranno di Tebe, 1699, Napoli)
Amage, regina de' Sarmati (dramma per musica, libretto av Giulio Cesare Corradi, 1693, Venezia)
Ottone (tragedia per musica, libretto av Girolamo Frigimelica Roberti, 1694, Venezia)
La schiavitù fortunata (dramma per musica, libretto av Fulgenzio Maria Gualazzi, 1694, Venezia)
Irene (tragedia per musica, libretto av Girolamo Frigimelica Roberti, 1694, Venezia)
Alfonso primo (dramma per musica, etter Rogatis, 1694, Venezia)
La Santa Genuinda, overo L'innocenza difesa dall'inganno (3. akt) (dramma sacro per musica, libretto av Pietro Ottoboni, basert på Santi di Fiandra av Molano, 1694, Roma; i samarbeid med Giovanni Lorenzo Lulier (1. akt) og Alessandro Scarlatti (2. akt))
Il pastore d'Anfriso (tragedia pastorale, libretto av Girolamo Frigimelica Roberti, basert på Georgiche av Virgilio, 1695, Venezia)
La Falsirena (dramma per musica, libretto av Rinaldo Calli, 1695, Ferrara)
La Rosimonda (tragedia per musica, libretto av Girolamo Frigimelica Roberti, 1695, Venezia)
Ercole in cielo (tragedia per musica, libretto av Girolamo Frigimelica Roberti, 1696, Venezia)
Almansore in Alimena (dramma per musica, libretto av Giovanni Matteo Giannini, 1696, Reggio Emilia)
Gli inganni felici (dramma per musica, libretto av Apostolo Zeno, etter Erodoto, 1696, Venezia)
Amor e dovere (dramma per musica, libretto av Domenico David, 1696, Venezia)
Tito Manlio (dramma per musica, libretto av Matteo Noris, 1696, Firenze)
I reggi equivoci (dramma per musica, libretto av Matteo Noris, 1697, Venezia)
La forza d'amore (dramma per musica, libretto av Lorenzo Burlini, 1697, Venezia)
L'Oreste in Sparta (dramma per musica, libretto av Pompeo Luchesi, 1697, Reggio Emilia)
Circe abbandonata da Ulisse (dramma per musica, libretto av Aurelio Aureli, 1697, Venezia)
La clemenza d'Augusto (2. akt) (dramma per musica, libretto av Carlo Sigismondo Caprese, 1697, Roma; i samarbeid med Severo De Luca (1. akt) og Giovanni Bononcini (3. akt))
Marzio Coriolano (dramma per musica, libretto av Matteo Noris, 1698, Venezia)
L'enigma disciolto (favola pastorale, libretto av Giovanni Battista Neri, 1698, Reggio Emilia; ripresa come Gli amici rivali, 1705, Venezia)
L'Ulisse sconosciuto in Itaca (dramma per musica, libretto av Matteo Noris, 1698, Reggio Emilia)
Il Faramondo (dramma per musica, libretto av Apostolo Zeno, etter Calprende. 1698, Venezia)
Il ripudio d'Ottavia (dramma per musica, libretto av Matteo Noris, 1699, Venezia)
