|
DAB i Norge
 Innføringen av Digital Audio Broadcasting (DAB) i Norge skjedde i 2017, etter 30 år med prøvesendinger og utbygging. Innføringen har vært en aktørstyrt prosess, ledet av NRK og P4.[1][2] Planene for overgangen til DAB og slukking av riksradioene på FM-nettet ble presentert for Stortinget av Stoltenberg-regjeringen i 2011 og gjennomført i 2017. Innføringen av DAB, og tvangsslukkingen av det riksdekkende FM-nettet er omstridt. Fem år etter FM-slukkingen hadde kun tre av fire hustander en DAB-radio.[3] Lyttertallene på DAB falt like etter overgangen, men fikk et lite oppsving etter et bytte av målemetode to år senere. [4][5] Slukking av NRK, Bauer Media og Modern Times Group (MTG) sine FM-kanaler skjedde fylkesvis i 2017.[6] Kommersielle lokalradioer i de fire største byene måtte slukke sine FM-sendinger samtidig som de nasjonale.[7] Nisjeradioer i de 4 storbyene kan fortsette på FM til 2027 og det er politisk ønske om å forlenge dette til 2031.[8][9][10] Ved innføringen av DAB fikk lytterne tilgang til rundt 30 radiokanaler, noen flere enn de hadde på FM. Lokalradio på DAB-nettet har et større geografisk nedslagsfelt enn det tradisjonelle nærområdet til lokalradioene.[11] Norge er det første, og per 2025 det eneste, landet i verden som har slukket det riksdekkende FM-nettet. Bakgrunn og utviklingUtviklingen i NorgeI Norge startet NRK i 1992 sammen med Televerkets Forskningsinstitutt, Televerkets Kringkastingskontor og Statens Teleforvaltning et prosjekt med å bli kjent med og finne ut om DAB-teknologien var egnet for Norge. P4 Radio Hele Norge ble med i dette arbeidet da kanalen startet sine sendinger i 1993. Prøvesendinger startet i april 1994 med sendere på Tryvann (Oslo), Jonsknuten (Kongsberg) og Høiås (Halden), samt fra Reinsfjell i Møre og Romsdal [12] med kanaler fra NRK og P4. I januar 1995 godkjente NRK-styret planene om etableringen av DAB-kanalen NRK Alltid Klassisk (nå NRK Klassisk). Kanalen startet sendingene 1. juni samme år, som verdens første heldigitale DAB-kanal. Videre la et NRK-utvalg under navnet «Krystallkula» frem sin innstilling om innføringen av digital radio. Der ble det foreslått å starte prøvesendinger høsten 1995 og ha etablert permanente sendinger i 1998. Da skulle sendingene dekke 75 prosent av befolkningen, og trekanalradioen skulle suppleres med Alltid Klassisk, samt én nyhetskanal og én sportskanal. P4, som var Norges første riksdekkende kommersielle radiokanal, deltok i DAB-prosjektet fra starten av. NRK, P4, Radio2Digital og Norkring dannet etter hvert Digitalradioutvalget. Der skulle aktørene samarbeide om blant annet tekniske løsninger. Norsk Lokalradioforbund deltok i dette arbeidet som observatør. NRK Alltid Nyheter startet sendinger 14. april 1997. Både NRK Alltid Nyheter og NRK Alltid Klassisk ble etterhvert også sendt via mindre FM-sendere i de største byene. I påvente av større utbredelse av DAB-mottakere var det nødvendig å sikre kanalene et lyttergrunnlag med den rådende FM-teknologien. NRK lanserte også kanalene NRK mp3, NRK Stortinget og NRK Metro som en del av digitalradiostrategien. Digitalisering av radio er utredet i flere faser. Myndighetenes holdning har hele tiden vært at bransjen selv, det vil si kringkastingsselskapene, skulle drive fram utviklingen av DAB. Det ble slått fast i Stortingsmelding nr. 62 (1996-1997): Kringkasting og dagspresse 1996 m.v.[13] Likevel etterlyste aktørene en sterkere medvirkning fra myndighetenes side, og i 2004 ble det nedsatt en arbeidsgruppe ledet av Medietilsynet. Denne arbeidsgruppen leverte en rapport 19. desember 2005, med forslag om tiltak for å få til en overgang til digitalradio. Hovedkonklusjonen var at det burde settes et årstall for avvikling av FM-radio, nemlig 2014.[14] Arbeidsgruppens rapport ble 11. mai 2007 fulgt opp med Stortingsmelding nr. 30 (2006-2007): Kringkasting i en digital fremtid. [15] Her drøftes blant annet spørsmålet om det bør fastsettes en dato for når det analoge bakkenettet for radio skal avvikles. Departementets konklusjon er at det ikke kan fastsettes en slik dato før minst halvparten av landets husholdninger har skaffet seg digital radiomottaker, hele landet har tilgang til digitale radiosendinger og digitalradio utgjør en merverdi. I 2009 etablerte NRK, TV 2 og Modern Times Group selskapet Norges Mobil-TV for å utvikle mobil-TV løsninger for håndholdte enheter. Prosjektet MiniTV ble etablert basert på DMB som er en tilleggsstandard blant DAB standardene. Prøvesendinger i Oslo starta mai 2009 og avslutta januar 2018.[16] Etter hvert ønsket myndighetene å gi et mer tydelig signal om overgangen til digital radio. 4. februar 2011 ble Stortingsmelding nr. 8 (2010–2011): Digitalisering av radiomediet lagt frem.[17] Der ble 2017 satt som et mål for avvikling av riksdekkende og kommersielle FM-sendinger. Meldingen kom som resultat av at kringkasterne etterlyste en tydeligere revisjon og gjennomgang av prinsippene. Departementets beslutning om å lage en egen stortingsmelding hviler også på vurderingen om at det er ressurskrevende å vedlikeholde FM-nettet – og at større land i Europa tar aktive steg i retning av å digitalisere radiomediet.[18] Forutsetningen for å avvikle FM-sendingene var ifølge stortingsmeldingen at lytterne tilbys digital merverdi, altså at tilbudet i DAB-kanalene er større enn i FM-sendingene. Videre må NRKs dab-nett bygges ut tilsvarende dagens FM-dekning, og de kommersielle kanalene må ha 90 prosents befolkningsdekning. For å kunne avvikle FM-sendingene i 2017 må det også finnes tilfredsstillende løsninger for lytting i bil, og minst halvparten av radiolytterne må daglig lytte helt eller delvis til digital radio. Digital radio her betyr ikke bare DAB, men også nettradio, mobil-apper og set-top bokser for TV. Er ikke disse kriteriene oppfylt, blir avviklingen av FM-sendingene utsatt til senest 2019. Med unntak av Fremskrittspartiet støttet alle partier på Stortinget planen om digitalradioovergangen[19]. De fleste lokalradioene kan sende videre på FM. De kommersielle lokalradioene i de fire storbyene skal avvikle sine FM-sendinger. Flere lokalradioer startet DAB-sendinger i 2013 i Oslo/Akershus, Haugesund/Stavanger og i Østerdalen/Solør,[20] og litt senere i Østfold, Bergen og Trondheim. NRK, P4 (Modern Times Group) og selskapet SBS Radio Norge arbeidet for overgangen til digital radio gjennom selskapet Digitalradio Norge AS (Digitalradio Norge). Kringkasterne har i stor grad gitt DRN oppdraget med å koordinere informasjonstiltak i digitaliseringsprosessen, og være operatør og konsesjonær for riksnettet og prøvesendinger i lokale DAB-nett. I april 2012 trakk SBS Radio seg fra selskapet. SBS Radio fikk senere nye eiere som igjen forpliktet seg til videre satsing på digitalisering av radio. Norsk Lokalradioforbund har takket nei til å delta i samarbeid med DRN. Debatt og uenighetDe riksdekkende kringkasterne har, på tross av at de er konkurrenter, etterhvert fremstått som enige om at radio må moderniseres og digitaliseres for å behold og utvikle sin posisjon hos lytterne i en medieverden i hurtig utvikling.[1][21] Den endelige digitaliseringen av riksdekkende radio i 2017 var i deres øyne på høy tid og skjedde etter at lytterne, med Stortingsmelding nr 8 2011, har fått varsel i god tid.[17] Utbygging av DAB-nettet og slukking av det nasjonale FM-nettet var behandlet av flere regjeringer og storting.[2][7][22][23][24][25] Andre miljøer, organisasjoner og personer har imidlertid tatt til orde for at DAB ikke er veien å gå. Kritikken har gått på at andre teknologier er bedre egnet for å digitalisere radio og at FM bør få leve videre. Blant annet har IKT-Norge,[26] Norsk Lokalradioforbund,[27] Fremskrittspartiet,[28] i tillegg til flere enkeltpersoner, flagget disse synene i ulike arenaer. Kringkastingslaget startet i 2018 med en podkast for å sette et kritisk lys på FM-slukkingen og måten radio har blitt digitalisert på i Norge.[29] Det er stilt spørsmål ved om dekningen i DAB-nettene er god nok, og i samsvar med myndighetenes krav.[30][31][32][33] Konkurransetilsynet har vært kritisk til at aktørene har skapt en monopolsituasjon som i praksis utestenger konkurrentene.[34] The EFTA Surveillance Authority (ESA) har behandlet tre klager knyttet til DAB i Norge fra norske aktører. En av klagene er fra Norsk Lokalradioforbund [35] og to er anonyme. ESA fulgte opp med å be norske myndigheter om å svare på konkrete spørsmål knyttet til det formelle beslutningsgrunnlaget for slukking av FM, og hvordan slukkingen berører sendinger og apparater.[36][37] Det ble stilt spørsmål rundt bruk av alternativ teknologi. Kulturdepartementet har svart på disse spørsmålene.[38] I oktober 2018 slo ESA fast at Norges overgang fra FM- til DAB-radio er i overensstemmelse med Norges EØS-forpliktelser.[39][40] Konkurransetilsynet undersøker samtidig om P4-gruppen og Bauer Media kan ha brutt konkurransereglene ved å stenge ute Radio Metro fra radionettet.[40] Ukene før FM-slukkingen var to av tre nordmenn i mot at DAB skulle ta over for FM. Kun 17 % var for. [41] Tidligere redaktør og journalist Thor Viksveen oppsummerte innføringen av DAB slik: «I politisk og kommersiell har slukkingen av FM og innføring av DAB vært en merkelig reise. Det skulle være et nasjonalt fellesprosjekt fordi radio angår de fleste av oss. Men denne varslede teknologiske transformasjonen – en av de store i våre moderne medietid – endte opp i et folkelig ubehag, en usikkerhet. Ikke noe som plaget nattesøvnen, men noe vi ikke forsto, og som til og med ville koste oss penger, de tusenlappene vi kanskje ikke hadde. Et betydelig irritasjonsmoment». [42] Høsten 2016 fremmet Senterpartiet et Representantforslag til Stortinget om å utsette slukkingen av FM[43]. Forslaget ble behandlet i Kulturkomiteen og så i Stortinget 7.12.16 etter en relativt lang debatt. Forslaget ble ikke vedtatt. Et forslag fra SV om å følge slukkingen av FM-nettet nøye, og løpende sikre seg at beredskapen ikke rammes og at dekningsgraden blir oppfylt i tråd med Stortingets forutsetninger ble vedtatt [44]. En rapport fra Medietilsynet avdekket i 2019 at DAB har gitt radioaktørene betydelig økte kostnader, samtidig som at inntektene har falt.[45] Innføring av DAB i EuropaFlere land har hatt planer om å slukke sine nasjonale FM-nett, men i siste del av 2010-tallet snudde stemningen rundt DAB.[46] Aktører som BBC ser bort fra DAB når de skal digitalisere radio.[47] Sverige var tidlig med å skrinlegge sine nasjonale DAB-planer, og det er spede forsøk på å få i gang lokale DAB-nett.[48] Danmark har inntil videre valgt å utsette slukking av FM.[49] Irland besluttet i 2019 å digitalisere radio ved å bruke internett og legger ned sitt nasjonale DAB-nett.[46] Sveits planlegger slokke FM-nettet i januar 2023. [50] De andre landene i Europa har fremdeles en betydelig del lytting på FM-radio.[51] Likevel foregår det en gradvis stenging av FM-sendere i Tyskland etter hvert som nye DAB-multipleksere blir tatt i bruk.[trenger referanse] I enkelte land i Europa er det tilnærmet 100 % DAB-dekning der hvor folk bor, blant annet Danmark, Sveits, Tyskland, Storbritannia, Belgia og Nederland.[3]. Disse har flere nasjonale DAB-kanaler enn FM-kanaler. [trenger referanse] I de land der nasjonale DAB-nettverk har vært prøvd ut, men er lagt på is, som i Storbritannia, har fokus gått over på regionale og småskala DAB-nettverk.[52][53] Innføringen av EU direktivet European Electronic Communications Code (EECC), krever at alle nye bilradioer må være i stand til å motta digital radio. Land som Finland har i tillegg krevd at FM-radio skal være tilgjengelig i nye biler.[54] Det er åpning for at enkelte land kan kreve at stasjonære radioer må kunne motta digital radio.[55][56] Både Italia og Frankrike har bestemt at alle stasjonære radioer må kunne motta digital radio fra 2020.[57][58] Særinteresseorganisasjonen for DAB, DAB World, påstår at erfaringer fra Sveits, Tyskland og Storbritannia viser at DAB-sendere er opptil 90 % mer energieffektive enn FM-sendere.[59] Ved utgangen av 2018 var det samla salget i verden av DAB og DAB+-radioer på 75 millioner, opp fra 65 millioner i 2017.[60] Alle DAB-radioer kan også motta FM-signaler. I Europa er de største markedene for DAB og DAB+ i UK og Tyskland. [61] KringkasterneAktørene på kringkastersiden er NRK, MTG, Bauer Media. I tillegg er en del lokalradioer tildelt anleggskonsesjoner [62][63]. Gjennomføring av FM-slukkingenMed utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 8 (2010–2011): Digitalisering av radiomediet [17] ble de tre riksdekkende aktørene etterhvert enige med myndighetene om en fremdriftsplan for den endelige digitaliseringen. SBS Radio (Radio Norge) ønsket opprinnelig ikke ta i bruk DAB [1], men snudde etter at kostnadene ble redusert. FM-slukkingen skjedde over en periode på 11 måneder, der FM-nettene ble slukket region for region[64]. Hensikten med regionvis slukking var å bidra til god tilgang til radioapparater, særlig i bil. NRK, P4-gruppen og Bauer Media slukket alle sine FM-sendinger samtidig i to av seks regioner. NRK slukket FM-sendingene i god tid før kommersielle kanaler i fire av seks regioner.
Medietilsynet var ansvarlig for myndighetenes informasjon om FM-slukkingen.[64] Kringkasterne drev omfattende informasjon i egne kanaler både radio,TV og internett [65][66] Digitalradio Norge var DAB-aktørenes organ for samarbeid og informasjon til lytterne om det digitale radioskiftet.[67] For å hjelpe folk med overgangen til DAB besøkte representanter fra Digitalradio Norge flere steder i landet med den såkalte Radiovogna.[68] DistribusjonsavtalerI mai 2012 inngikk DRN, NRK og SBS Radio avtaler med Norkring om utbygging og leie av landsdekkende sendernett for både NRK og kommersiell radio over DAB. Det er Norkring som har investert i og driver to av de landsdekkende DAB-nettene i Norge. Norkring satt også på konsesjon til et tredje nett, Riksblokk II[69], men leverte konsesjonen tilbake til myndighetene i 2018 uten å ha tatt den i bruk[70]. Norkring har investert i underkant av 1 milliard kroner i utbyggingen av de to riksnettene.[71][72] Radiobransjen leier nettene av Norkring i henhold til avtaler som er avstemt med perioden for frekvenstillatelsene, dvs. til 2031. Leiebeløpene for NRKs nett var ved avtaleinngåelse 150 millioner kroner årlig. Tilsvarende leiekostnad for det kommersielle nettet var 65 millioner kroner. NRKs DAB-nett er langt mer omfattende med hensyn til antall sendere enn det kommersielle nettet. I sin leieavtale med Norkring hadde P4 fortrinnsrett til Riksblokk II, en klausul som i praksis stengte ute andre potensielle aktører fra DAB.[72] Dette var et brudd både på lov og konsesjonsvilkårene.[72] Avtalen var en privatrettsling kontrakt og ikke offentlig kjent før Kulturdepartementet gjorde en feil og i en epostkorrespondanse gjorde avtalen kjent for P4 sine konkurrenter.[72] I februar 2016, etter blemmen fra Kulturdepartementet, ble P4 sin fortrinnsrett til Riksblokk II tatt ut av avtalen.[72] To år senere leverte Norkring fra seg konsesjonen til Riksblokk II.[70] Innehavere av frekvenstillatelser for lokal-DAB velger selv sendernettleverandør, eller om de vil etablere sitt eget nett. Frekvenstillatelsene gjelder fra og med 2017 til 2031.[73] Høsten 2016 er flere nett under etablering.[74][75][76][77] KonsesjonerFor å sende digital radio via DAB-nettet kreves tre typer konsesjoner: Frekvenstillatelse (administreres av Nkom), Anleggskonsesjon for senderanleggene (administreres av Medietilsynet) og innholdskonsesjon (administreres av Medietilsynet). NRK har konsesjonsfritak på innhold. Frekvens- og anleggskonsesjonen tildeles en aktør som skal leie ut kapasitet på sin DAB-frekvens til innholdsleverandører. Denne aktøren kalles sendernettoperatør. Konsesjon til innhold gis på bakgrunn av avtale mellom innholdsleverandør og sendernettoperatør. Det er innehaveren av sendernettet som i forhandlinger gir tilgang til kapasitet på ikke diskriminerende vilkår. Innholdsleverandøren må derfor forplikte seg til å dekke kostnader som sendernettoperatøren måtte ha. Basert på Stortingsmelding nr. 8 (2010–2011): Digitalisering av radiomediet [17] la Kulturdepartementet til rette for forlengelse av de riksdekkende FM-konsesjonene[78] der en av betingelsene er at konsesjonæren skal delta i utbygging av DAB-nett med minimum 90 % befolkningsdekning. Samtidig kunngjorde og tildelte Nkom frekvenstillatelser for riksdekkende DAB-nett[79]. Nkom og Medietilsynet har gjennomført utlysninger med påfølgende auksjoner for tildeling av frekvenstillatelser og anleggskonsesjoner for lokalradio[76][80][81][82][83]. TekniskDAB er et internasjonalt, standardisert system for digital radiokringkasting. Se egen artikkel om DAB (Digital Audio Broadcasting) for mer inngående og generell beskrivelse av DAB-teknologien. Lydnivåer i DABSom første land i verden innførte aktørene på riksdekkende DAB i Norge den europeiske standarden EBU R128[84] for å sikre like lydnivåer på alle program og alle kanaler[85] og unngå loudness war på DAB. Dette skjedde i midten av februar 2012[85]. For lyttere betyr det at man opplever samme lydnivå på alle typer programinnhold, også reklame. Lyttere som zapper mellom kanaler vil også oppleve at lydnivå på de ulike kanalene harmoniserer. DAB/DAB+DAB-sendingene i Norge startet i DAB i 1995. Enkelte radiostasjoner begynte å sende i DAB+ 2013 og 2014. NRK sine kanaler vil alle være i DAB+ fra 11. januar 2017. Det er ikke noe krav fra myndighetenes side om å sende i DAB eller DAB+, så enkelte kringkastere vil kanskje fortsette med sendinger i DAB en stund til. FrekvenserI Norge er det laget frekvensplaner for fire riksdekkende nett.[80] Riksblokk 1[86] er i drift idag med hovedsakelig kommersielle kanaler.[87] Frekvenstillatelsen eies av Norkring. Riksblokk 2[88] er et kommersielt nett som per 2016 ikke er utbygget eller i drift. Frekvenstilatelsen eies av Norkring. Frekvenstillatelsene til DAB Regionblokka[89] eies av NRK og er delt opp i åtte regioner, slik at det er mulig å sende regionalt innhold fra NRKs distriktskontorer. Lokalblokka[90] består av 37 lokalregioner som har blitt tildelt en rekke aktører[73] ved auksjon. Radiokanaltilbudet hos NRK, de kommersielle riksdekkende kanalene og lokalradioene forandrer seg stadig.[91] Riksblokk 1
Sendernett og dekningNettene i Norge er planlagt iht. internasjonale standarder og retningslinjer. Frekvenstillatelsene gjelder SFN (Single-frequency network) som kan dekke hele landet, regioner eller lokale områder. Tillatelsen begrenser ikke antall sendere innen området den gjelder så lenge Nkom's krav til blant annet interferensbeskyttelse er ivaretatt. Nettene kan derfor stadig vurderes og bygges ut videre. DAB-senderne i et Single-frequency network sender på samme frekvens og må være synkroniserte. En rimelig måte å gjøre dette på er å bruke GPS, men det er ingen krav til å ha GPS for at det skal fungere. Så lenge alt utstyr benytter signaler fra samme kilde (eventuelt fra flere kilder som er synkronisert med hverandre) vil det fungere. Det finnes flere måter å lage slike synk-signaler, f.eks. GPS, atomur og krystall-baserte oscillatorer.[94] I Norge har både Riksblokk 1 og Regionblokka redundante sync løsninger, og er ikke avhengig av GPS.[95] Lokalradionettet i Oslo med blant andre Radio Metro, var ikke sikret med reserve synkronisering da det oppsto en feil på en GPS satellitt i januar 2016.[96] Digitalradio Norge driver dette nettet som et prøvenett basert på en midlertidig frekvenstillatelse fram til 31.12.16. Digitalradio Norge har på vegne av kringkasterne og nettleverandør Norkring publisert dekningskart på sine nettsider.[87] Kartene viser beregnede og kontrollerte feltstyrkenivåer i henhold til anbefalinger fra ITU planleggingskonferansen GE06. Det regionsoppdelte nettet som NRK benytter dekker mer enn 99,7 % av hustandene.[32] Det riksdekkende nettet som de kommersielle kanalene benytter dekker mer enn 90% av hustandene. Det er ikke offentliggjort informasjon om dekningsgrad langs utenfor bebygde områder. Det er ikke gjort målinger av hvor mange mottakere som finnes. TunnelerDAB-nettene i Norge er planlagt for å gi veidekning og godt mottak i bil.[97] I forbindelse med at Statens vegvesen etablerer digitalt Nødnett i nærmere 300 veitunneler med radioanlegg[98] blir det også etablert DAB-dekning.[99] Siden alle radiokanaler som har dekning utenfor tunnelen videresendes i tunnelen, medfører det at alle som lytter på radio i tunnelene vil kunne nås med nød og talemeldinger fra Vegtrafikksentralen eller fra lokal mikrofon dersom det er behov for å sende akutte nødmeldinger.[100] I samband med rehabilitering blir alle tunneler som er over 500 m lange utstyrt med DAB. I tillegg pågår det installering i kortere tunneler.[101] Kontroll av dekning  I forbindelse med utbyggingen av DAB-nettet og den påfølgende FM-slukkingen ble det gjort flere øvelser for å sikre at DAB-nettene møtte forventningene til mottak av radiosignaler. DAB-aktørene gjorde kontroller for å sikre at beregninger og dekningskart stemmer best mulig med den faktiske dekningen. Nkom konkluderte i en rapport fra 2015 og senere i 2016 at det er samsvar mellom beregninger og reell dekning.[32][102] Norkring og kringkasterne gjorde systematisk lytting og feltmålinger for å vurdere dekningen i DAB-nettene, og tar initiativ til justeringer i nettene eller beregningene.[103] Medier kunne likevel rapportere om mange lyttere som opplevde dårlig dekning, til tross for at DAB-aktørene mente at forholdene lå til rette for feilfritt mottak.[104][105] Forbrukertester bekreftet at det var store problemer med mottak av radiosignaler på DAB og undersøkelser blant yrkessjåfører viste at det var stor misnøye med mottak av DAB-signaler.[105][106] I 2019, to år etter FM-slukkingen oppfordret forsatt NRK lytterne til å rapportere inn steder med dårlig dekning.[107] Pr. september 2016 var det tilbakelagt mer enn 50.000 km vei og blitt utført målinger i hele landet. Både lytting med vanlige mottakere, typiske bilinstallasjoner, referansemottakere og målinger med spesialutstyr benyttes for å skaffe best mulig underlag for eventuelle justeringer og behov for ytterligere utbygging. De mest kritiske parameterne å observere i praksis er feltstyrke, tidssynkronisering og konsekvenser der standardiserte grenseverdier nås, f.eks. der sendere står veldig tett eller spesielt langt fra hverandre, eller der andre forhold forstyrrer signalene. Typisk utstyr som anvendes for dekningsmålinger i Norge er:
Referanser
LitteraturViksveen, Thor (2018). DAB – utdatert før det er oppdatert?, den egentlige historien om hvordan norsk radio ble digital. Pax. ISBN 9788253040776. Eksterne lenker
Autoritetsdata
|
