|
Dasht-e Lut   Skogsteppe Skog Semi-ørken Ørken Steppe Saltholdig alluvial myr Dasht-e Lut, også skrevet Dasht-i-Lut (persisk: دشت لوت), er en stor, ubebodd saltørken i sørøstlige Iran og verdens 25. største ørken. Irans topografi er preget av et 480 km langt og 320 km bredt[1] platå omkranset av fjell og oppdelt i flere nedbørfelt uten avrenning til havet. Dasht-e Lut er blant de største av disse ørkenbassengene, og er også det varmeste og tørreste stedet i verden. Det andre store ørkenbassenget er Dasht-e Kavir. Dasht-e Lut dekker et område på ca. 51 800 km².[2] I vårens regnsesong renner vann ned fra Kermanfjellene etter kort tid, men bassenget tørker raskt igjen. Vannet etterlater bare stein, sand og salt. Som et resultat av dette er Dasht-e Lut generelt betraktet som en abiotisk sone. Den østlige delen av Dasht-e Lut er et lavtliggende platå bestående av saltsletter. I motsetning til denne delen har den sentrale delen blitt formet av vind til en rekke parallelle fjellrygger og furer, som strekker seg over 150 km og kommer opp i 75 meters høyde.[1] I dette området finnes også raviner og slukhull. I store deler av regionens består overflaten av svart lava. Dette mørke laget absorberer solinnstrålingen effektivt. Den sørøstlige delen av ørkenen er dekket av sand akkurat som en Sahara-erg, med 300 meter høye sanddyner, blant de høyeste i verden.[1] Ørkenen er et turistmål.[3] UNESCO vedtok i 2016 å oppføre ørkenen på verdensarvlisten.[4] KlimaKlimatisk er store deler av Iran innenfor et afroasiatiske belte av ørkener, med vestlig utstrekning til Kapp Verde-øyene utenfor Vest-Afrika og østlig utstrekning til Beijing i Kina. I 2004 og 2005 viste satellittmålinger fra NASAs instrument MODIS at ørkenen var det varmeste stedet på jorden med en temperatur på 70,7 °C.[5][6] Imidlertid er rekorden i Dasht-e Lut en midlere overflatetemperatur. En tilsvarende lufttemperatur er ikke målt i området. Nedbøren er begrenset til fjelltoppene omkring. Store temperaturforskjeller mellom ekstrem varme i lavtliggende områder og frost på omliggende fjelltopper gir opphav til kraftige lokale vinder i perioden fra juni til oktober. Vinden eroderer spesielt kraftig og skaper skiftende landformer i nedslagsområdet.[4] Referanser
Eksterne lenker
|
