|
Den militære Wilhelmsordenen  Den militære Wilhelmsordenen (nederlandsk: de Militaire Willems-Orde) er en nederlandsk militær orden. Den ble innstiftet 30. april 1815 av kong Vilhelm I. Ordenen er Nederlands fremste utmerkelse for militært mot og innsats. Den kan også tildeles sivile. Både nederlandske og utenlandske borgere kan tildeles ordenen. Monarken er stormester for Den militære Wilhelmsordenen. InndelingDen militære Wilhelmsordenen er inndelt i fire grader:
Fjerde og laveste grad kan også tildeles militære avdelinger. InsignierOrdenstegnet for Den militære Wilhelmsordenen er et hvitemaljert malteserkors. Korset er i gull, bortsett fra for fjerde klasse der korset er laget av sølv. I korsvinklene er det plassert et grønt burgundkors, eller et kors laget av kvistede stokker. Midt i korset finnes et fyrstål. Både burgundkorset og fyrståelet viser til Ordenen det gylne skinn. Vilhelm I av Nederland gjorde krav på denne. Korsarmene er påskrevet ordene «VOOR MOED BELEID TROUW», som betyr «for mot, lederskap, troskap». Korset er opphengt i båndet i en ledd som består av en kongekrone. Ordensstjernen er av sølv og har åtte tagger. Den er belagt med ordenstegnet. Ordensbåndet er oransje med blå striper, huset Oranien-Nassaus farger.
Tildeling Den militære Wilhelmsordenen tildeles for usedvanlig mot, lederskap og troskap. Inntil 1940 ble ordenen kun tildelt militære, men kan siden da kan også tildeles sivile. Innstilling om tildeling av ordenen skjer gjennom anbefaling fra den innstiltes overordnede. Den som mener seg berettiget til ordenen, kan likevel selv søke om å få den tildelt.  Den militære Wilhelmsordenen tildeles sjeldent og har derfor fått svært høy anseelse. I alt er 6000 personer tildelt ordenen. Etter slagene ved Quatre Bras og Waterloo i 1815 fulgte mer enn 1000 tildelinger av ordenen.[1] Senere fulgte tallrike tildelinger som følge av stridighetene knyttet til den belgiske revolusjonen i 1830 og til tidagersfelttoget i 1831.[1] De mange konfliktene i Nederlandsk Østindia mellom 1873 og 1927 medførte tildeling av to storkors, seks utnevnelser til kommandør, 42 riddere av 3. klasse og over 800 riddere av 4. klasse.[1] Den andre verdenskrig medførte 199 utnevnelser til ordenen. Nederlands deltakelse i FN-styrkene i Koreakrigen resulterte i hele 3500 tildelinger av Den militære Williamsordenen.[1] Prinsesse Wilhelmina ble i 1948 den første kvinne som ble tildelt ordenen.[1] Ordenen ble ikke tildelt mellom 1955 og 2006. I 2006 ble ordenens 4. klasse tildelt en polsk militær avdeling fra den andre verdenskrig, Den 1. uavhengige polske fallskjermbrigade. Den 29. mai 2009 ble Den militære Wilhelmsordenen tildelt en enkeltperson for første gang siden 1955.[2] Kaptein Marco Kroon fra Korps Commandotroepen ble da utnevnt til ridder av 4. klasse for utvist mot, lojalitet og lederskap utover det tjenesten krever.[2] Foranledningen for utnevnelsen var Kroons tjeneste i Afghanistan i 2006.[1] Tildelingen skjedde ved en seremoni i Binnenhof, fastsatt ved lov av Nederlands nasjonalforsamling, i nærvær av Nederlands kongehus, medlemmer av regjering og nasjonalforsamling, representanter for forsvaret og Nederlands koalisjonspartnere i Afghanistan, samt alle dalevende innehavere av ordenen og representanter for de militære avdelinger som var hedret med ordenen, seks nederlandske og to utenlandske avdelinger.[1] Ordenen ble overrakt av dronning Beatrix, som i seremonien også slo kaptein Kroon til ridder.[1] En ny tildeling, også denne av ordenens 4. klasse og for innsats i Afghanistan, fant sted i 2014. Det var da major Gijs Tuinman som ble hedret.[3][4] Ytterligere en tildeling av 4. klasse fant sted i 2018, da til helikopterflygeren major Roy de Ruiter, også det for innsats i Afghanistan.[5][6] Referanser
Eksterne lenker
Information related to Den militære Wilhelmsordenen |
||||||||||||||||||||
