Dette er LondonDette er London var kallesignalet til radiosendinger fra den norske eksilregjeringen i London under mesteparten av annen verdenskrig.[1] Dette var en avgjørende kontakt mellom den frie, allierte verden og det okkuperte Norge.[1] Å inneha radioapparat ble etterhvert forbudt av okkupasjonsmakten, og de som ønsket å fortsette med Londonlytting gjorde dette med fare for eget liv og levnet. DetaljerDet var Toralv Øksnevad som først og fremst ble forbundet med Stemmen fra London som formidlet nyheter og beskjeder fra eksilregjeringen. Fra august 1940 var han på plass i England for å lede de frie sendingene som på folkemunne ble kalt «London Radio».[2] Sendingene fra London åpnet med fire paukeslag, hvorav de tre første lysere ble etterfulgt av et dypere paukeslag, hvilket er tatt fra åpningstonene i Beethovens Skjebnesymfoni, og som også er morsetegnet for "V", som stod for "Victory", eller "Seier" på engelsk. Det er forøvrig tilskrevet Winston Churchill å ha sett ironien i å benytte en tysk komponist for etterretning om den allierte krigføringen. Denne sekvensen, kjent som «da-da-da-dom», ble gjentatt fire ganger før en stemme tilkjennegav følgende radiotekniske detaljer:
Deretter fulgte åpne meldinger til det norske folk i det okkuperte Norge, etterfulgt av såkalte særmeldinger (ofte uriktig omtalt som kodede meldinger) til norske motstandsfolk. Det siste ble kalt særmeldinger, som ble innledet med Vi har X særmeldinger, som kunne ha reelt innhold eller var ment å villede okkupasjonsmakten. Åpne meldingerEksempler på åpne meldinger:
SærmeldingerSærmeldingene var setninger som ble brukt som stikkord for å gi forhåndsavtalte beskjeder til norske motstandsfolk eller norskspråklige, allierte agenter. Hva disse betydde, lå altså i en tidligere gjort avtale eller ordre; setningene i seg selv inneholdt ingen relevant informasjon om det de gjaldt. Eksempler på slike særmeldinger følger her:[3]
Referanser
Autoritetsdata
|