|
Elisabeth Dørdal
Elisabeth Dørdal (1922–2023) var en norsk misjonær som virket hovedsakelig i India. Hennes foreldre Ingrid og Johannes Gausdal var utsendinger for Santalmisjonen i India fra 1915–1918.[3] Hun vokste opp i India og Norge. Sammen med sin mann Ole Dørdal arbeidet hun selv som misjonær for Den norske Santalmisjon i India 1950–1962. Hun var stasjonert ved stasjonene i Joema, Bagsarai og Santal Theological Seminary i Benagaria, der hun hadde timer i «koneklassen».[4][5] Hennes far var den første biskop i Northern Evangelical Lutheran Church (NELC), og nær venn av den norske misjonæren og språkforskeren Paul Olaf Bodding, og inspirert av sin far forfattet hun et essay om «den glemte misjonær» fra Gjøvik. Hun skrev to artikler i boken På kafé i Calcutta, redigert av Bjørn A. Wegge.[6] Etter misjonærtiden var hun lærer i Halden.[7] BibliografiReferanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||
