|
Ellen Gulbranson
 Ellen Maria Elizabeth Nordgren Gulbranson (født Ellen Norgren 8. mars 1863 i Stockholm, død 2. januar 1947 i Oslo) var en svensk-norsk operasangerinne (mezzosopran)[5], og en ledende figur innen den andre generasjonen sangere i Bayreuth. BiografiBakgrunnEllen Gulbranson studerte ved Kungliga Musikhögskolan med Julius Gunther og fra 1883 med Ellen Kenneth og Mathilde Marchesi i Paris. Senere studerte hun også med Marchesis datter Blanche, som omskapte Gulbransons stemme fra mezzosopran til dramatisk sopran. SangerinneGulbransons operadebut skjedde i Stockholm 1889 som Amneri. Hun møtte Edvard Grieg i 1888 og ble en av hans og Nina Griegs favoritter. Etter en konsert i Wien 1896 ble også Johannes Brahms oppmerksom på henne.[6] Hun giftet seg med den musikkinteresserte norske marineløytnanten Hans Petter Jørgen Francis Gulbranson, barnebarn av Hans Gulbranson i 1890 og ble norsk statsborger. Ekteparet bosatte seg på Haug gård i Bærum, og på Lysaker i 1893. De fikk tre døtre. Hjulpet av Johan Svendsen ble hun en av sin tids ledende Wagner-sangere. Mellom 1896 og 1914[7] var Gulbranson blant de ledende kreftene i Bayreuth-festspillene[8], der hun hovedsakelig opptrådte som Brünnhilde i Der Ring des Nibelungen. Hun spilte inn noen få akustiske 78-plater på merket Gramophone for Brødrene Johnsen AS. Hun trakk seg tilbake i 1915 og ble en høyt ansett pedagog[5]. Kaja Norena var den mest kjente av hennes elever. Hun døde i en alder av 83 år.[9] Utmerkelser og æresbevisninger
I tillegg til ordener og hederstitler mottok Ellen Gulbranson også smykker fra blant andre keiser Wilhelm II, det danske kongehuset og dronning Maud som påskjønnelse for sin sang.[15] Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
