Enrico De Nicola

Enrico De Nicola
Født	9. nov. 1877; Napoli
Død	1. okt. 1959 (81 år); Torre del Greco
Beskjeftigelse	Politiker, advokat, dommer, journalist
Utdannet ved	Universitetet i Napoli Fredrik II (ukjent–1896); Liceo classico statale Antonio Genovesi
Parti	Partito Liberale Italiano
Nasjonalitet	Italia (1946–1959); Kongedømmet Italia (1877–1946)
Gravlagt	Cimitero di Poggioreale
Medlem av	Consulta nazionale del Regno d'Italia
Utmerkelser	Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (1956); Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden; Chief of the Military Order of Italy; President of order of the Star of Italian Solidarity
	1. president i Italia
	1. januar 1948 - 12. mai 1948
Etterfølger	Luigi Einaudi
	Signatur
	Enrico De Nicola på Commons

Enrico Roberto De Nicola (født 9. november 1877 i Napoli, død 1. oktober 1959 i Torre del Greco) var en italiensk jurist og liberal politiker.^[8]^[9] Han var Italias første president etter overgangen fra monarki til republikk i 1946.

Liv og virke

Bakgrunn

Han var sønn av Angelo De Nicola og Concetta Capranica. Etter videregående skolegang ved liceo classico Antonio Genovesi, utdannet han seg til jurist fra Universitetet i Napoli, der han gikk ut i 1896. Han arbeidet som advokat innen strafferetten, som rettsreporter og redaktør for Don Marzio^[10] og engasjerte seg i lokalpolitikken i Napoli.

Politiker

De Nicola tilhørte Partito Liberale Italiano. I 1909 tok han første gang sete i Deputertkammeret. Han vant gjenvalg og var aktiv i rikspolitikken inntil fascistpartiets maktovertagelse. I denne tiden fikk han også statssekretærposter, først i kolonidepartementet fra 1913 til 1919 og deretter i finansdepartementet i første halvdel av 1919.

I 1921 ble han president i Deputertkammeret, et verv han hadde til desember 1923. I august 1921 fikk han til en avtale mellom fascistene og sosialistene i et forsøk på å gjøre slutt på den politiske volden i landet. I 1924 stilte han til valg på den nasjonale listen dominert av Partito Nazionale Fascista, men distanserte seg senere fra fascistene og trakk seg ut av det politikken. Han ble i 1929 utnevnt til senator, men tok aldri sete. I stedet konsentrerte han seg om arbeidet som advokat.

Mot slutten av andre verdenskrig ble De Nicola igjen engasjert politisk. I 1944 var han blant politikerne som fikk i stand overføring av regentmakten til kronprins Umberto, sønn av kong Victor Emmanuel. Etter krigens slutt ble landets statsform endret etter en folkeavstemning og monarkiet avskaffet.

President

De Nicola ble i juni 1946 valgt til provisorisk statsoverhode, deretter var han fra 1. januar 1947 til 11. mai 1948 landets president i henhold til overgangsbestemmelser i grunnloven.

Etter perioden som president var De Nicola fra 1948 livstidssenator. Senatsperioden ble avbrutt av at De Nicola fra 1955 til 1957 var dommer i grunnlovsdomstolen, det siste drøye året som justitiarius.

Referanser

^ ^a ^b Munzinger Personen, oppført som Enrico de Nicola, Munzinger IBA 00000000284, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 17019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, BNF-ID 123415879, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ OPAC SBN, oppført som De Nicola, Enrico, SBN-identifikator RAVV054165, besøkt 21. januar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 14570^{[Hentet fra Wikidata]}
^ storia.camera.it, Chamber of Deputies of Italy storia ID enrico-de-nicola, besøkt 11. april 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Italias presidentembete, «Dettaglio decorato», verkets språk italiensk, besøkt 13. november 2013^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The President Enrico De Nicola Arkivert 22. mars 2005 hos Wayback Machine., Italias deputertkammer.
^ DE NICOLA Enrico Arkivert 10. februar 2013 hos Wayback Machine., Italias senat.
^ Camera dei deputati. Portale Storico: Presidenti. Enrico de Nicola

Litteratur

Andrea Jelardi: Enrico De Nicola. Il presidente galantuomo, Kairòs [1], Napoli (2009).

[hash-3ae814b5c091838abe92dd49a55753a61d3565db-1] Munzinger Personen, oppført som Enrico de Nicola, Munzinger IBA 00000000284, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2cd145905963714ca0b616a84a911c0513b347d1-2] Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 17019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ffc669866d85030c18247dbdba25e4b7013d0ee4-3] Autorités BnF, BNF-ID 123415879, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-dd08c663b6a60e1b3308a131c78b3adc199447fe-4] OPAC SBN, oppført som De Nicola, Enrico, SBN-identifikator RAVV054165, besøkt 21. januar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a509abd97efd7d1e94ff462139e2b419f36ff031-5] Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 14570^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a3c79218fc31fb3dae09dcc32a8f4c8c15803e32-6] storia.camera.it, Chamber of Deputies of Italy storia ID enrico-de-nicola, besøkt 11. april 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ff32620ab4375b0ee38d61c7afaac2bff252afa0-7] Italias presidentembete, «Dettaglio decorato», verkets språk italiensk, besøkt 13. november 2013^{[Hentet fra Wikidata]}

[8] The President Enrico De Nicola Arkivert 22. mars 2005 hos Wayback Machine., Italias deputertkammer.

[9] DE NICOLA Enrico Arkivert 10. februar 2013 hos Wayback Machine., Italias senat.

[camera-10] Camera dei deputati. Portale Storico: Presidenti. Enrico de Nicola

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]