|
Erna Solbergs regjering
Erna Solbergs regjering var Norges regjering fra 16. oktober 2013 til 14. oktober 2021. Regjeringen hadde Erna Solberg som statsminister og regjeringssjef. Frem til 17. januar 2018 var Erna Solbergs regjering en mindretallsregjering som utgikk fra Høyre og Fremskrittspartiet (FrP). Den ble også kalt Høyre–FrP-regjeringen og den «blåblå» regjeringen,[1] og baserte seg på en samarbeidsavtale med Venstre og Kristelig Folkeparti (KrF).[2] Den 17. januar 2018 ble regjeringen utvidet[3] med Venstre og ble da kalt den «blågrønne» regjeringen.[4] Den 22. januar 2019 ble regjeringen utvidet med Kristelig Folkeparti,[5] og ble den første borgerlige flertallsregjering siden 1985. Den 24. januar 2020 gikk FrP ut av regjeringen[6], og ble det første partiet i Norges historie som har forlatt en sittende regjering.[7] Regjeringen fortsatte å styre på grunnlag av Granavolden-erklæringen.[8] Regjeringen tiltrådte etter den borgerlige valgseieren ved stortingsvalget i 2013 og fikk fornyet tillit etter stortingsvalget 2017. Stortingsvalget 2021 ga imidlertid et rødgrønt flertall. Regjeringen Solberg søkte avskjed 12. oktober 2021 og fortsatte som forretningsministerium frem til Jonas Gahr Støres regjering tok over 14. oktober 2021.[9][10] Bakgrunn og regjeringsdannelseStortingsvalget 2013Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2013 Regjeringen tiltrådte som følge av den borgerlige valgseieren ved stortingsvalget 2013. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fikk 96 mandater mot de rødgrønne partienes 72 (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti). Sammen med Miljøpartiet De Grønne, som ble representert på Stortinget for første gang, fikk den rødgrønne blokken 73 mandater.  .jpg) Et så stort flertall har ingen av blokkene hatt etter andre verdenskrig. Arbeiderpartiet gjorde sitt nest dårligste stortingsvalg siden stortingsvalget 1924. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjorde begge sine dårligste stortingsvalg noensinne. Høyre ble valgets vinner med en fremgang på 18 mandater. Høyre fikk 48 mandater, mens Fremskrittspartiet fikk 29 mandater på Stortinget. Dette ga totalt 77 mandater. For å få det nødvendige flertall på 85 mandater, kunne de velge mellom støtte fra Kristelig Folkepartis 10 mandater eller Venstres 9 mandater. De fire partiene bestemte seg likevel for å samarbeide. Samarbeidsavtale De fire partiene innledet sonderinger om et regjeringssamarbeid 16. september.[11] 30. september undertegnet de en samarbeidsavtale,[12][13] som innebar en mindretallsregjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti.[12] Samarbeidsavtalen ga Venstre gjennomslag for stans i en konsekvensutredning for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2013–2017,[13] og økt avkastning fra miljøteknologifondet. KrF fikk gjennomslag for at kristendom igjen skulle bli mer fremtredende i grunnskolefaget «religion, livssyn og etikk» (RLE), som skiftet navn til «kristendom, religion, livssyn og etikk» (KRLE), og at alkoholpolitikken i hovedsak skal stå fast.[13] Venstre og KrF fikk også gjennom et amnesti for asylbarn, mens FrP fikk gjennomslag for innstramning i innvandringspolitikken.[13] Videre fikk FrP gjennomslag for lovfestede rettigheter til heldøgns pleie og omsorg i eldreomsorgen, betydelig satsing på veibygging utover rammene i Nasjonal transportplan og fjerning av arveavgiften.[13] Handlingsregelen ble beholdt, fedrekvoten ble satt til 10 uker, og det ble gjennomføres en kommunereform og regionreform, hvor nødvendige vedtak blir fattet i perioden.[13] Fradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner ble styrket, mens byråkratiet overfor frivillige organisasjoner ble redusert.[13] Engangsstønaden ble økt og det ble innført et skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet.[13] Minstefradraget på lønnsinntekt ble hevet. Privat eierskap og sparing ble styrket gjennom redusert formuesskatt og arveavgift, og bedre fradragsordninger for boligsparing, pensjonssparing og medeierskap.[13] Det ble gjennomført et lærerløft i skolen, grunnbemanningen i politiet ble økt og kampen mot svart arbeid ble forsterket.[13] Behandlingstilbudet ble styrket for rusmiddelavhengige og i psykiatrien.[13] Regjeringsplattformen til Høyre og FremskrittspartietUtdypende artikkel: Sundvolden-plattformen Høyre og Fremskrittspartiet innledet regjeringsforhandlingene 1. oktober på Sundvolden Hotel i Buskerud.[14] Erna Solberg og Siv Jensen presenterte en regjeringsplattform samme sted den 7. oktober 2013.[15][16] Regjeringsplattformen til Høyre og FrP bygde på et liberalistisk og konservativt verdigrunnlag med vekt på «frihet og tillit til enkeltmennesket, familien, gründeren, lokalsamfunnet og frivilligheten», på «rettsstatens og demokratiets prinsipper, og den kristne og humanistiske kulturarv» og på behovet for å «skape større rom for private, lokale og frivillige initiativ».[16] Videre at «alle mennesker har universelle rettigheter uavhengig av hvor i verden de bor, slik som ytringsfrihet, trosfrihet og beskyttelse av privat eiendomsrett. Regjeringen vil arbeide for å spre kunnskap om menneskerettigheter og bekjempe vold og undertrykking, for eksempel kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, menneskehandel og seksuelt misbruk av barn.»[16] Deretter ble det utredet satsingsområder som konkurransekraft for næringslivet, «en enklere hverdag for folk flest» med redusert byråkrati, mindre politisk styring og større vekt på frivillighet, satsing på skole, veibygging, politi, et velferdsløft for eldre og syke, et sterkere sosialt sikkerhetsnett og et levende lokaldemokrati.[16] TiltredelsenJens Stoltenbergs andre regjering søkte avskjed 14. oktober 2013 og fungerte som forretningsministerium frem til Solbergs regjering tok over.[17][18] Erna Solbergs regjering tiltrådte 16. oktober 2013 klokka 12, som en mindretallsregjering med 11 statsråder fra Høyre og 7 fra Fremskrittspartiet.[19] Erna Solberg ble landets andre kvinnelige statsminister, etter Gro Harlem Brundtland (Ap) som innehadde embetet tre ganger fra 1981 til 1996. Hun ble også den første statsministeren fra Bergen, siden Johan L. Mowinckels (V) avgang i 1935.[19] Fremskrittspartiet kom i regjering for første gang i partiets 40 år lange historie.[19] 17 statsråder var medlem i Den norske kirke, mens samferdselsministeren ikke tilhørte noe trossamfunn.[20] Den ble således den mest kompakte folkekirkelige regjering siden 1960-årene.[20] Statsminister Erna Solberg og hennes regjerings håndtering av sakene om IS gisselet Ole Johan Grimsgaard-Ofstad og den dødsdømte Kongo fangen Joshua French48-åringen Ole Johan Grimsgaard-Ofstad studerte statsvitenskap ved NTNU i Trondheim, og hadde i lengre tid vært interessert i konfliktene i Midtøsten og deltok på debatter på sosiale medier om Midtøsten og hvordan forholdene i Midtøsten er blitt fremstilt i ulike medier, han var svært kritisk til Israel. 13. januar 2015 reiste han til Antalya i Tyrkia, så reiste han videre til grenseområdene mot Syria og inn i Syria for å sette seg inn i følgene av borgerkrigen for befolkningen i landet. Kort tid etter innreisen ble han tatt som gissel. Samtidig ble det gjennom propagandamagasinet til IS Dabiq kjent for det norske folk at Den islamske staten hadde et norsk gissel, det ble store medieoppslag. Etter kidnappingen av Ole Johan Grimsgaard-Ofstad kom det krav om løsepenger fra IS til Norge, statsminister Erna Solbergs og utenriksminister Børge Brendes standpunkt var klart: Vi betaler ikke penger til terroristene i IS. Det siste pengekravet fra IS kom i slutten av juni 2015 og hadde gått ned til 26 millioner kroner. 20. juni 2015 kom et bilde fra IS for å legge press på regjeringen, tommelfingeren på venstrehånden til Ole Johan Grimsgaard-Ofstad var kuttet. Det var kirurgisk pent, fikk foreldrene vite av politiet. Den 5. august 2015 kom neste bilde, alle fingrene på høyre hånd var amputert. Statsminister Erna Solberg holdt pressekonferanse i september 2015, hun var tydelig på regjeringens budskap, vi gir ikke etter for press fra terrorister, vi betaler ikke løsepenger. Det var ikke til diskusjon, både måten og ordene som ble sagt var så sterke og utvetydige sa Elisabeth Grimsgaard, moren til Ole Johan fortvilet om budskapet til statsminister Erna Solberg. Hun og mannen forstod bare ikke hvordan det var moralsk og etisk forsvarlig av statsminister Erna Solberg å ikke gripe inn når bilder av sønnen uten fingre kom fram. Hva er vel 26 millioner kroner for hans lidelser? Elisabeth Grimsgaard og Ole Ofstad var alene om engstelsen sammen med Ole Johans Grimsgaard-Ofstads datter. Nå måtte vel statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende gjøre noe, nå må de vel bare betale tenkte foreldrene Elisabeth Grimsgaard og Ole Ofstad, men det skjedde ikke. De fikk høre at statsminister Erna Solberg som hadde studert bildet av den amputerte tommelfingeren, stod hardt på at myndighetene ikke betalte løsepenger til terroristene i Den Islamske staten for Ole Johan Grimsgaard-Ofstads frigivning. Det var tungt å svelge for Elisabeth Grimsgaard og Ole Ofstad, statsministeren og utenriksministeren med sine embetsfolk, skulle ikke ha dratt det ut så langt i tid, men ha stoppet forhandlingene da IS begynte å lemleste Ole Johan, sa Elisabeth Grimsgaard. Erna Solberg og Børge Brende med sine embetsfolk så på at Ole Johan ble lemlestet, for å opprettholde prinsippet om ikke å betale løsepenger, uthalet de hele tiden forhandlingene. Hvordan Ole Johan måtte fysisk lide ved å bare ha fire fingre å hjelpe seg med var uutholdelig for foreldrene å tenke på, de hadde ikke orket å se på bildene av lemlestingene av Ole Johan. Forhandlingene mellom norske myndigheter og IS førte ikke frem, for statsminister Erna Solberg og regjeringen vil ikke gi noe som helst for Ole Johan. Elisabeth Grimsgaard ble så desperat at hun forsøkte å samle det hun kunne av penger, hun klarte en halv million kroner, langt fra kravet om 26 millioner kroner. Da de tok det opp med myndighetene var beskjeden fra Utenriksdepartementet klart, hvis de betalte løsepenger, ville myndighetene trekke seg totalt ut, de ville ikke få noe hjelp fra norske myndigheter og måtte ha forhandlet med IS-terroristene selv. Hvordan skulle to gamle mennesker ta seg inn i Den islamske statens område i Syria med en koffert full av løsepenger, men hvis jeg bare hadde gjort det, hadde jeg hvert fall gjort noe, selv om det ikke hadde hjulpet for å redde sønnen min sa Elisabeth Grimsgaard. Avslaget til regjeringen, var som å bli slått i ansiktet av statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende, en dyp fortvilelse sigde inn om at vi stod helt alene sa Elisabeth Grimsgaard. Ole Johan Grimsgaard-Ofstad ble drept ved skyting den 18. november 2015 av IS i Deir ez-Zor, Syria og bilde av den drepte Grimsgaard-Ofstad ble publisert i IS propaganda tidsskriftet Dabiq.[21] [22] [23] Myndighetene i flere andre vestlige land valgte en annen løsning for sine borgere tatt som gisler av Den islamske staten enn det statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende gjorde. De fleste andre vestlige lands myndigheter betalte løsepenger, eller tillot familie og venner av gislene å betale til Den islamske staten og fikk løslatt sine gisseltatte landsmenn. Her navnene til noen av de vestlige gislene som ble løslatt mot å betale løsepenger: Daniel Rye Ottosen, 26, dansk fotograf, kidnappet i mai 2013 og løslatt i juni 2014, Pierre Torres, 31, fransk blogger, kidnappet i juni 2013, løslatt i april 2014, Didier Francois, 55, fransk journalist, kidnappet i juni 2013, løslatt i april 2014, Édouard Elias, 22, fransk egyptisk journalist og pressefotograf, kidnappet i juni 2013, løslatt i april 2014, Nicolas Hénin, 38, fransk Journalist, kidnappet i juni 2013, løslatt i april 2014, Marcos Marginedas, 46, spansk journalist, kidnappet i september 2013, løslatt i mars 2014, Toni Neukirch, tysk nødhjelpsarbeider, løslatt i oktober 2015, De to spanske journalistene Javier Espinosa og Ricardo Garcia Vilanova ble kidnappet i september 2013 og løslatt våren 2014.[24][25][26][27] Sammen med Tjostolv Moland ble Joshua French dømt til døden og livstid i fengsel for drap, drapsforsøk og spionasje i 2009. Joshua French ble i kongolesisk rett i januar 2014 dømt for å ha drept Tjostolv Moland i fengselscellen de delte i DR Kongo i 2013, norske rettsteknikere og Kripos mente derimot at Tjostolv Moland hadde tatt sitt eget liv. Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende og Utenriksdepartementets embetsfolk jobbet intenst i flere år med å få den dødsdømte Joshua French hjem til Norge. Utenriksdepartementets spesialutsending Arild Retvedt Øyen besøkte DR Kongo en rekke ganger og holdt tett kontakt med kongolesiske myndighetspersoner i et forsøk på å løse den fastlåste situasjonen for Joshua French. Etter åtte år som dødsdømt i kongolesisk fengsel ble Joshua French (35) løslatt av humanitære og helsemessige årsaker. Joshua French ble uttransportert fra DR Kongo i et eget egnet fly med kompetent helsepersonell stilt til rådighet av Utenriksdepartementet. Joshua French ankom Norge i 11-tiden 17. mai 2017, onsdag, Dette ble bekreftet på en pressekonferanse av statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende.[28][29][30] Etter dødsdommen mot Joshua French og Tjostolv Moland, kollapset regnskogsamarbeidet mellom Norge og DR Kongo. Erna Solberg regjeringen varslet våren 2016 at Norge ville bidra med 1,5 milliarder kroner til bevaring av regnskogen i DR Kongo fram til 2020. Like etter reiste miljøvernminister Vidar Helgesen til Kongo for å gjenopplive det, samtidig som Utenriksdepartementets spesialutsending Arild Retvedt Øyen var i DR Kongo i et forsøk på å forhandle frem en løsning for den dødsdømte Joshua French. I mars 2015 hevdet Kongos tidligere miljøminister José Endundo Bononge overfor bladet Bistandsaktuelt at konflikten rundt den dødsdømte Joshua French hadde bidratt sterkt til å ødelegge regnskogsamarbeidet og annet bistandsarbeid med Norge, diplomater sendt til DR Kongo av utenriksminister Børge Brende hadde sagt det direkte til han. Disse to tingene har jo ingenting med hverandre å gjøre, så det er svært urimelig, før dødsdommen var jo samarbeidet mellom DR Kongo og Norge svært godt, sa Endundo Bononge. Også tidligere miljøvernminister Bård Vegar Solhjell bekreftet at Kongo-saken vanskeliggjorde relasjonene mellom Norge og DR Kongo og påvirket regnskogsamarbeidet.[31] Fredag 19. mai 2017 sa statsminister Erna Solberg at det var vel anvendte penger å sette i gang historiens største konsulære aksjon for å få Joshua French ut av fengselet i DR Kongo og hjem til Norge. Statsminister Erna Solberg sa at Joshua French var dømt til døden i DR Kongo som faktisk anvender dødsstraff, og som faktisk kapper hodene av folk. Ifølge en database av Cornell Law School, som følger praktiseringen av dødsstraff verden over, har ikke DR Kongo gjennomført dødsdommer siden 2003. I løpet av torsdag 18. mai 2017, fikk Solberg med seg kritikken mot at norske myndigheter og Utenriksdepartementet brukte for store ressurser på å få Joshua French fri. Men det avviste statsminister Erna Solberg blankt og sa at hennes inntrykk var at de aller fleste mente at situasjonen var så spesiell at man måtte bidra. En kan alltid si at man bruker for mye penger, men dette handlet om mennesket Joshua French som faktisk kunne ha dødd i mangel av behandling og annet, sa statsministeren.[32] Erna Solberg regjeringens benådning av kunstmaler Odd Nerdrum ved kongelig resolusjonJustisdepartementet bekreftet at kunstmaleren Odd Nerdrum ble benådet av Erna Solbergs regjering ved kongelig resolusjon den 22. september, 2017. Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen nektet å informere om hva som var bakgrunnen for benådningen. Begrunnelsen for benådningen er underlagt taushetsplikt, sa han. Skattesviket til kunstmaleren Odd Nerdrum var grovt, både på grunn av beløpets størrelse og fordi det hadde blitt gjennomført på en særlig utspekulert måte som hadde gjort det vanskelig å oppdage det, varigheten og gjennomføringsmåten viste at Odd Nerdrum hadde et fast forsett om å unndra store inntekter fra beskatning, skrev lagmannsretten i sin dom. Det var i 2012 kunstneren ble dømt til to års og ti måneders fengsel for skattesvik ved å ha unnlatt å oppgi 14 millioner kroner til beskatning. Saken gikk flere runder i rettssystemet og da siktelsen mot Odd Nerdrum etter hvert ble noe redusert i omfang, førte det til redusert straff. Fengselsstraffen ble redusert av Borgarting lagmannsrett i juni 2014 til ett år og åtte måneders fengsel for tre tilfeller av grovt skattesvik.[33][34][35][36] Stortingsvalget 2017Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2017 Stortingsvalget 2017 ble avholdt 11. september 2017.[37] Det ga de fire partiene et fornyet parlamentarisk flertall på 88 mandater, mot den rødgrønne blokkens 81 mandater (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt). Høyre gikk tilbake med 3 mandater og fikk 45 mandater, mens Fremskrittspartiet fikk 27 mandater (tilbake 2). Venstre og Kristelig Folkeparti fikk begge 8 mandater, og gikk tilbake med henholdsvis 2 mandater og 1 mandat. Regjeringen kunne nå ikke velge mellom Kristelig Folkeparti eller Venstre som støtteparti – noe de teoretisk kunne gjøre etter stortingsvalget i 2013, men var avhengig av alle fire partier. Utvidelse med VenstreUtdypende artikkel: Jeløya-plattformen 9. desember 2017 besluttet Venstres landsstyre å gå i forhandlinger med regjeringen, med sikte på regjeringsmakt.[38] Venstre startet forhandlinger om regjeringssamarbeid 2. januar 2018 på Jeløya i Moss kommune i Østfold.[39] 14. januar 2018 ble de tre partiene enige om en ny regjeringsplattform,[40] som også gikk under navnet «Jeløyaerklæringen». 17. januar 2018 ble regjeringen utvidet med Venstre. I Innledningen til regjeringsplattformen, heter det: «Målet for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er at folk skal få leve frie og selvstendige liv. Regjeringen har en sterk tro på at mennesker som blir gitt tillit også tar ansvar. Regjeringen vil slippe fri og støtte opp om skaperkraften i det enkelte menneske og i fellesskapene som dannes på arbeidsplassen, i familier og i frivillige organisasjoner. Et godt samfunn bygges nedenfra. Regjeringen vil spre makt og gi enkeltmennesker, familier og lokalsamfunn mulighet til å styre sin egen hverdag, og til å forme sin egen fremtid. Muligheter for alle og friheten til å leve egne liv sikres bare gjennom et rettferdig og bærekraftig velferdssamfunn hvor evner og innsats teller mer enn bakgrunn og opprinnelse. Et fritt samfunn oppstår ikke av seg selv. Vi er avhengige av fungerende fellesskap, felles verdier og institusjoner som rettssikkerhet, personvern, ytringsfrihet, tillit, frie medier, markedsøkonomi, eiendomsrett og frivillighet. Regjeringen vil stå opp for disse verdiene og institusjonene som bærer samfunnet vårt.» Utvidelse med Kristelig Folkeparti og ny regjeringsplattformSe også: Granavolden-plattformen
22. september 2018 foretok landsmøtet i Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) et vedtak om at Kristelig Folkeparti burde søke regjeringssamarbeid sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, og gå inn i Erna Solbergs regjering.[41][42] Vedtaket ble støttet av KrFU-leder Martine Tønnessen.[43] Under et ekstraordinært landsmøte på Gardermoen den 2. november 2018 vedtok Kristelig Folkeparti med 98 mot 90 stemmer (2 blanke stemmer) å starte forhandlinger med Solbergregjeringen med sikte på et regjeringssamarbeid.[44] 20. november 2018 ble partiet enige med regjeringspartiene om Statsbudsjettet for 2019.[45] 22. november 2018 ble det klart at partiet ikke støttet et mistillitsforslag mot regjeringen i objektsikringssaken.[46] 5. desember 2018 fattet Stortinget et daddelvedtak mot regjeringen i objektsikringssaken. Et mistillitsforslag mot regjeringen ble støttet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, men fikk ikke flertall. Det ble nedstemt av regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og én representant fra Arbeiderpartiet.[47] Sonderingene med regjeringspartiene startet 22. november 2018.[48] 18. desember 2018 vedtok partiene å starte forhandlinger.[49] Forhandlingene startet 2. januar 2019 på Granavolden Gjæstgiveri på Hadeland i Gran kommune i Oppland.[50] 17. januar 2019 la de fire partiene frem en regjeringsplattform,[51] som samme dag ble godkjent av landsstyrene i alle fire partier. Den nye firepartiregjeringen ble utnevnt 22. januar 2019. Dette ble den første borgerlige flertallsregjeringen siden 1985. FrP forlater regjeringenDen 20. januar 2020 avholdt FrP en pressekonferanse der partileder Siv Jensen informerte om at partiet ville gå ut av regjeringen. Det var saken med hentingen av en IS-kvinne og hennes barn som hadde fått «begeret til å flyte over» ifølge Jensen.[52] «Jeg tok FrP inn i regjeringen. Nå tar jeg FrP ut av regjeringen», sa Jensen. Hun sa at partiet hadde fått gjennom mange saker i sin regjeringsdeltakelse. Hun fremhevet håndteringen av migrasjonskrisen, oljeprisfallet, en strammere innvandringspolitikk og satsingen på samferdsel. Jensen viste også til regjeringen etter hennes syn var blitt gråere og mer konturløs, og at FrP ikke lenger fikk samme gjennomslag for sin politikk etter at Venstre og KrF kom med i regjeringen. FrP ville nå forholde seg til sitt eget program og ikke se seg bundet til Granavolden-plattformen. Partiet ville likevel støtte Erna Solberg som fortsatt statsminister.[52] I løpet av regjeringsperioden hadde Jensen vervet som finansminister uavbrutt, men det var mindre kontinuitet blant FrPs andre viktige politikkområde, justispolitikken: i alt fire FrP-politikere trakk seg som justisministre i perioden, og ansvaret for beredskaps- og innvandringssaker ble også hyppig flyttet mellom departementene.[53] Fremskrittspartiets sju statsråder forlot regjeringen 24. januar 2020. Sammensetning fordelt på partierVed opprettelsen bestod regjeringen av elleve statsråder fra Høyre og syv fra Fremskrittspartiet. 16. desember 2015 ble sammensetningen endret, og regjeringen bestod da av elleve statsråder fra Høyre og åtte fra Fremskrittspartiet. Dette skyldtes igjen utnevnelsen av en egen EØS- og EU-minister, et embete som eksisterte frem til 17. januar 2018. Både 20. desember 2016 og 20. oktober 2017 ble tre statsråder byttet ut, uten at fordelingen mellom partiene ble endret. 17. januar 2018 ble regjeringen utvidet med Venstre, og den fikk 10 statsråder fra Høyre, syv fra Fremskrittspartiet og tre fra Venstre. I 2018 og 2019 var det flere utskiftninger av statsråder fra Fremskrittspartiet. Ingen av disse utskiftningene påvirket antall statsråder fordelt på de ulike partier. Etter justisminister Sylvi Listhaugs avgang 20. mars 2018, ble fiskeriminister Per Sandberg utpekt som fungerende justisminister. 4. april 2018 ble Tor Mikkel Wara utnevnt til ny justisminister.[54] Etter Per Sandbergs avgang som fiskeriminister 13. august 2018, ble Harald Tom Nesvik utnevnt til ny fiskeriminister. 31. august 2018 gikk olje- og energiminister Terje Søviknes og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen av. Ny olje- og energiminister ble Kjell-Børge Freiberg. Landbruksminister Jon Georg Dale ble ny samferdselsminister, mens Bård Hoksrud ble ny landbruksminister. Den 18. desember 2019 gikk Kjell-Børge Freiberg av som olje- og energiminister, og ble erstattet av Sylvi Listhaug. Listhaug på sin side gikk av som helse- og omsorgsminister og ble erstattet av Terje Søviknes. Den 24. januar 2020 gikk Fremskrittspartiet ut av regjeringen, og Solbergregjeringen bestod deretter av tolv statsråder fra Høyre, fire fra Venstre og fire fra Kristelig Folkeparti. Den 20. september 2021 gikk barne- og familiemister Kjell Ingolf Ropstad ut av regjeringen, han ble erstattet av Olaug Bollestad som også er landbruks- og matminister. Antall regjeringsmedlemmer er dermed 19 inkludert statsministeren, og fordelingen er tolv regjeringsmedlemmer fra Høyre, fire fra Venstre og tre fra Kristelig Folkeparti. Endringer i departementsstrukturenFra 1. januar 2014 ble det gjort en rekke endringer i departementsstrukturen. Det er ikke uvanlig med slike endringer ved et regjeringsskifte, men det normale er at omorganiseringene skjer først ved påfølgende årsskifte, noe som i hovedsak skyldes at en vil unngå omfattende budsjettflyttinger. Imidlertid kan en regjering beslutte at statsrådenes politiske ansvar allerede fra starten skal følge den planlagte nyordningen, noe som også skjedde ved dette skiftet.[55] Fra regjeringsskiftet og ut 2013 var derfor det politiske ansvaret omfordelt på denne måten:
Fra 1. januar 2014 ble de foreløpige endringene permanente, og det ble gjort følgende forandringer i departementsstrukturen:[56]
I regjeringserklæringen fikk Thorhild Widvey tittelen kultur- og kirkeminister. Kulturministerens tittel ble likevel ikke endret, ettersom det kunne tolkes som prioritering av trossamfunn.[57] Elisabeth Aspaker var Norges representant i Nordisk ministerråd, med ansvar for samordningen av nordiske samarbeidsspørsmål.[58] Politiske saker og utviklingStatsbudsjettet 2014Finansminister Siv Jensen la frem en tilleggsproposisjon med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 den 8. november 2013.[59] Forslaget innebar skattelettelser på 8 milliarder kroner påløpt og 4,8 milliarder kroner bokført i 2014.[59] Deriblant ble formuesskatten foreslått redusert fra 1,1 til 1,0 prosentpoeng, mens arveavgiften ble foreslått fjernet.[59]  15. november 2013 ble et modifisert budsjettforslag, forhandlet frem med Kristelig Folkeparti og Venstre, lagt frem for Stortinget.[60][61] Endringene innebar at det ble flyttet på 2,2 milliarder kroner.[61] Staten skulle ikke bruke mer penger – men på en annen måte, enn regjeringen la opp til. Viktige endringer var økt kontantstøtte, økt elektrisitetsavgift som ga dyrere strøm, og større satsing på vedlikehold av jernbanen.[61] Statsbudsjettet ble sanksjonert i statsråd 13. desember 2013.[62] Revidert nasjonalbudsjett 2014Den 14. mai 2014 la finansminister Siv Jensen frem revidert nasjonalbudsjett for 2014.[63] Budsjettet innebærer at bruken av oljeinntekter øker med knapt 20 milliarder 2014-kroner fra 2013.[63] For 2014 og 2015 regnes det med en vekst i verdiskapingen i fastlandsøkonomien på rundt 2 prosent,[63] sysselsettingen ventes å fortsette å vokse moderat,[63] mens det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås å svare til 2,8 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, mot et anslag på 2,9 prosent høsten 2013.[63] Fra 1. juli 2014 foreslås det innført fleksibel tax-free, fjerning av båtmotoravgiften, redusert sats for treforedlingsindustrien og en overgangsregel for friinntektssatsen i petroleumsbeskatningen.[63] Kommunereform og regionreformUtdypende artikler: Kommunereformen i Norge og regionreformen i Norge  I tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014 varslet regjeringen en kommunereform.[64] Kommunereformen ble enstemmig vedtatt av Stortinget den 9. juni 2015.[65] Reformen innebar at det ble 72 færre kommuner i Norge gjennom kommunesammenslåinger. Den 1. januar 2017 ble antall kommuner i Norge redusert fra 428 til 426 og 1. januar 2018 til 422. Andre sammenslåinger fant sted 1. januar 2020, og det endelige antallet kommuner ble 356.[66][67] Kommunen er det laveste administrative og folkevalgte nivået i Norges politiske system. Kommunene har ansvar for en rekke basisoppgaver som grunnskole, barnehager, primærhelsetjeneste, arealplanlegging og tekniske tjenester. En effekt av reformen blir trolig at kommunene overtar oppgaver som i dag utføres av stat og fylke. Den 8. juni 2017 behandlet og vedtok også Stortinget en regionreform,[68] hvor 19 fylker ble erstattet av 11 regioner. Det nye fylket Trøndelag ble opprettet 1. januar 2018. De øvrige regionene ble etablert 1. januar 2020. Offentlig forvaltningDen 18. desember 2013 varslet regjeringen forenkling og effektivisering av offentlig forvaltning. Regelverk og prosedyrer skal forenkles og fjernes, og byråkratiet reduseres. En årsrapport om identifisering av tidstyver og forslag til endringer, skal legges frem innen 1. september 2014.[69][70] 17. januar 2014 varslet kommunal- og moderniseringsministeren enklere regler for plan- og byggesaker, for å senke byggekostnadene.[71] 10. juni 2014 varslet regjeringen fjerning av regler som tvinger utbyggere i å søke på nytt dersom oppstarten forsinkes.[72] Videre ble det 18. februar 2014 foreslått å kutte i klageretten til kommuner.[73] 8. mai ble det varslet forenkling av reglene for enklere bygg ved at man kan bygge garasje eller uthus på inntil 50 kvadratmeter på egen tomt – uten å spørre naboen eller søke kommunen;[74] 11. juni ble det klart at Krf støttet regjeringens forslag.[75] Et forslag om lovendringer vil legges frem for Stortinget i 2014. Differensiert arbeidsgiveravgiftDen 13. mars 2014 varslet regjeringen en utvidelse av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift til å gjelde 31 nye kommuner i 10 ulike fylker. Årsaken er at disse kommunene har hatt en svak utvikling i folketall, sysselsetting eller økonomisk vekst.[76][77] 3. juni 2014 godkjente EFTAs overvåkningsorgan en utvidelse av ordningen frem til år 2020,[78] og 6. juni kunngjorde Finansdepartementet nye regler fra 1. juli 2014.[78] Reservasjonsretten mot abort Under regjeringsforhandlingene fikk KrF gjennomslag for at fastleger skal få mulighet til å reservere seg mot å henvise pasienter til abort.[79] Det var delte meninger om hvorvidt det har eksistert en reservasjonsmulighet tidligere, før Helse- og omsorgsdepartementet under Stoltenberg II den 31. oktober 2011 eksplisitt fastslo at en reservasjonsrett ikke finnes.[80] Et forslag fra SV om å ikke innføre reservasjonsrett, ble nedstemt i Stortinget 27. februar 2014 med 61 mot 48 stemmer.[81] Motstanden mot reservasjonsretten ga rekordhøy oppslutning under kvinnedagen i 2014.[82] 7. mai trakk regjeringen forslaget tilbake. Etter å ha signert en ny avtale med KrF, forklarte helseminister Bent Høie at fastleger ikke lenger skal henvise kvinner til abort i det hele tatt. Kvinner skal kunne begjære abort selv, uten henvisning fra lege, slik at fastlegens delaktighet forsvinner.[83] Endringer av arbeidsmiljøloven10. juni 2014 varslet regjeringen endringer i arbeidsmiljøloven.[84] Forslaget gikk ut på å innføre en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil 9 eller 12 måneder. Videre å fjerne eller redusere kollektiv søksmålrett, åpning for mer overtid gjennom individuelle ordninger, utvidelse av arbeidstilsynets adgang til dispensasjon for alternative arbeidstidsordninger, åpning for mer søndagsjobbing og heving av aldersgrensen for jobbing fra 70 til 72 år eller mer.[84][85][86] LO varslet demonstrasjoner mot forslaget foran Stortinget 19. juni,[87] og den rødgrønne blokken varslet reversering av lovendringene ved et regjeringsskifte.[88] En høringsrunde startet 10. juli med frist til 25. september og deretter 9. oktober 2014.[89][90] HelsereformDen 15. juni 2014 la regjeringen frem et forslag til en helsereform.[91] Forslaget innebærer fritt behandlingsvalg, i første rekke innenfor psykiatri og rusbehandling, en offensiv strategi fra de regionale helseforetakene for økt bruk av private gjennom anbud og fjerning av systemet som hindrer offentlige sykehus i å behandle flere pasienter, selv om de både har kapasitet og økonomi til det.[91][92] Deler av reformen trer i kraft allerede i 2015.[91] Trontalen til det 159. storting.jpg) 2. oktober 2014 ble det 159. ordentlige storting åpnet av kong Harald.[93] I trontalen varslet regjeringen Solberg slutten på oljealderen: «Vi blir stadig flere. Og vi blir stadig flere eldre. Oljeaktiviteten vil ikke lenger være motoren for vår økonomiske vekst. Og vi må tilpasse oss det jordkloden tåler av karbonutslipp. For vårt samfunn vil hver og en av disse endringene kreve mye av oss. Til sammen vil de prege Norge fra i dag og i tiårene som kommer.»[93][94] Regjeringens svar på denne utfordringen er blant annet å satse på kunnskapspolitikk, et samfunn med små forskjeller og frihet for den enkelte.[93][94] Det skal legges frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning, en stortingsmelding om høyere utdanning, tiltak for å få flere til å fullføre fagopplæring og tiltak for å gjøre læreryrket mer attraktivt.[93][94] Regjeringen vil videre fremme forslag om en forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen, i tråd med Fremskrittspartiets politikk. I tråd med regjeringsplattformen ble det varslet «mer mangfold og valgfrihet» og «mer effektiv bruk av ressursene». I praksis betyr dette fritt behandlingsvalg i helsesektoren og en nasjonal helse- og sykehusplan.[93][94] Videre ble det varslet skattelettelser.[93][94] Norges klimaforpliktelser for FN skal legges frem i første kvartal 2015, og regjeringen vil være en pådriver for en global klimaavtale.[93][94] FNs migrasjonsplattformRegjeringen besluttet høsten 2018 at Norge skulle slutte seg til FNs migrasjonsplattform, Global Compact for Migration.[95] Norges tilslutning skjer etter at Høyre og Venstre stemte for, og FrP stemte mot i regjeringen. Dette var første gang FrP tok dissens på en beslutning i regjeringen.[96] Samferdsel og bompengerRegjeringen Solberg foreslo i 2015 en bompengereform,[97] som siden er vedtatt av Stortinget. Reformen hadde fire deler: reduksjon av antall bompengeselskap, en utskilling av utstederrollen fra bompengeselskapene, en rentekompensasjonsordning for bompengelån og en forenkling av takst- og rabattsystemer.[98] Regjeringen Solberg økte samferdselsbudsjettet med 75 prosent fra 2013 til 2019.[99] Andre bilrelaterte avgifter gikk ned, men bompengene økte med 37,5 prosent fra åtte til elleve milliarder i året, og antall bomstasjoner økte fra 170 til 245.[100][101] I 2019 oppsto et bompengeopprør. Folkeaksjonen nei til mer bompenger ble registrert som politisk parti i august 2018, og ble tredje største parti i Bergen og Vestland ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2019.[102] Under sitt landsmøte i 2019 vedtok FrP et krav om at 100 milliarder kroner fra oljefondet skulle finansiere samferdsel og redusere bompengebruken.[103] Regjeringspartiene samtalte om en bompengereduksjon utover sommeren 2019.[104] 18. august presenterte FrP en skisse for reduksjon av bompenger, men Venstre mente denne ikke ivaretok miljøet godt nok.[105] 23. august la Erna Solberg frem et ultimatum vedrørende bompenger som de andre partiene sluttet seg til. Det innebar blant annet at staten skulle øke sin andel til storbypakkene fra 50 til 66 prosent, derav skulle halvparten gå til å redusere bompengene.[106] Henting av en IS-kvinne og hennes barnDen 14. januar 2020 ble det kjent at regjeringen hadde besluttet å hente ut et «antatt sykt norsk barn» sammen med barnets mor og ett søsken fra flyktningleiren al-Hol i Syria, på humanitært grunnlag.[107] Dette skulle skje med grunnlag i utenrikstjenestens tilbud om konsulær bistand.[108] Politiets sikkerhetstjeneste hadde siktet moren for deltagelse i de islamistiske terrororganisasjonene An-Nuṣrah-fronten og ISIL. Statsrådene fra Fremskrittspartiet tok dissens,[109] og ledelsen i partiet ville utforme en liste med krav til gjennomslag i regjeringen.[110] Etter et ekstraordinært landsstyremøte varslet partileder Siv Jensen 20. januar 2020 at Fremskrittspartiet ville gå ut av flertallsregjeringen.[111] Fremskrittspartiets sju statsråder forlot regjeringen 24. januar 2020. IS-kvinnen ble i 2021 dømt i tingretten til tre og et halvt års fengsel for deltakelse i en terrororganisasjon. Dommen ble anket.[112] Lagmannsretten reduserte straffen til to og et halvt år, og Høyesterett reduserte den ytterligere til ett år og fire måneder.[113] Tiltak for å hindre spredning av covid-19Utdypende artikkel: Norge under koronaviruspandemien Helsedirektoratet innførte 12. mars 2020 en rekke tiltak mot spredning av sykdommen covid-19. Tiltakene ble presentert av Erna Solberg på en pressekonferanse. Hun ba alle landets innbyggere i å delta i en dugnad for å bremse smitten. Tiltakene var de mest inngripende tiltak Norge har innført i fredstid: Alle skoler, videregående skoler, høyskoler, universiteter og barnehager ble stengt; alle kultur- og idrettsarrangementer ble avlyst; alle svømmehaller og treningssentre ble stengt; alle frisører, hudpleie- og tatoveringsvirksomheter ble stengt, alle serveringssteder som ikke kunne holde én meters avstand mellom den enkelte person, ble stengt; det ble innført restriksjoner på besøk ved helseinstitusjoner; det ble innført reiseforbud for helsepersonell; med tilbakevirkende kraft ble alle som hadde kommet fra utlandet utenfor Norden gitt 14 dager hjemmekarantene.[114][115] Den 24. mars videreførte regjeringen de tiltak som Helsedirektoratet innførte 12. mars. Tiltakene gjaldt til og med 13. april 2020 (over påske). Regjeringens strategi var nå endret til å prøve å slå ned viruset, ikke bare bremse det.[116] Regjeringen lyktes, og antall innlagte på norske sykehus var nede i tre utpå sommeren 2020. Etter at regjeringen åpnet grensene igjen, kom det såkalt importsmitte, og antall syke økte igjen. Rundt årsskiftet 2020/21 kom det nye virusvarianter som var mer smittsomme, og i denne tredje bølge ble det enda flere syke. Regjeringen nedsatte Koronakommisjonen i april 2020. Den leverte sin første rapport i april 2021 der konklusjonen var at regjeringen hadde håndtert krisen godt rundt 12. mars 2020, men at beredskapen hadde vært for dårlig.[117] En fjerde smittebølge kom i august 2021, og da med sykdom i hovedsak blant ungdom og unge voksne.[118] Den 24. september 2021 offentliggjorde regjeringen at samfunnet kunne gjenåpnes fra lørdag 25. september kl. 1600.[119] KoronakrisenUtdypende artikkel: Norge under koronaviruspandemien Koronaviruspandemien falt sammen i tid med en uvanlig lav oljepris. På det laveste var den under 20 dollar per fat, som var den laveste oljeprisen siden 2002.[120] Regjeringen la frem en rekke krisetiltak for å støtte næringslivet, kommunene og enkeltpersoner. Regjeringen, som nå var en mindretallsregjering, måtte ha tilslutning fra Stortinget, og opposisjonspartiene gikk med på alle krisetiltakene med en del modifiseringer. Regjeringen fremmet også forslag om en egen fullmaktslov, Koronaloven, som ble vedtatt av Stortinget etter en del modifiseringer.[121] Den 13. mars 2020 la Erna Solberg frem en krisepakke på 6,5 milliarder kroner til næringslivet i forbindelse med koronavirusepidemien. Pakken inneholdt endringer i permitteringsregelverket og skattereglene og midlertidig fjerning av flypassasjeravgiften og lufthavnavgifter.[122] 15. mars varslet Erna Solberg at regjeringen ville etablere en låne- og garantiordning for næringslivet på minst 100 milliarder kroner. Statens obligasjonsfond ville bli gjennopprettet.[123] LO og NHO ba om mer omfattende tiltak, og etter behandling i Stortinget ble det vedtatt mer omfattende krisepakker.[124][125] Den 27. mars 2020 la regjeringen frem en ny krisepakke, tiltakspakke 3, med direkte støtte til næringslivet. Finansminister Jan Tore Sanner anslo kostnaden til 10–20 milliarder kroner i måneden. Krisepakken var kommet i stand i samarbeid med Næringslivets Hovedorganisasjon, Virke, Finans Norge og LO og den ble vedtatt i Stortinget 31. mars 2020.[126][127] Under smitteverntiltakene mot korona reiste statsminister Erna Solberg og hennes to søstre med familier til Geilo i vinterferien 2021, de hadde hyret to leiligheter i samme leilighetskompleks. Der skulle de feire Erna Solbergs 60-årsdag. Feiringen av 60-årsdagen var fredag 26. februar, 13 personer i følget samlet seg da på restauranten Hallingstuene på Geilo. Erna Solberg meldte avbud for den første feiringen på grunn av akutte øyeproblemer, så hun dro til Oslo for legebehandling på Ullevål sykehus fredag og lørdag formiddag. Feiringen fortsatte lørdag kveld i en leilighet med 14 deltakere som spiste sushi, denne gangen med Erna Solberg til stede. Da NRK gjorde statsminister Erna Solberg oppmerksom på bruddene på smittevernloven som fant sted 26. og 27. februar, skjønte Erna Solberg at de hadde vært for mange som hadde spist sammen de to kveldene. Vi skulle ikke hatt det sånn, og jeg burde ha stoppet det, jeg gjorde ikke det og kan bare beklage, jeg som hver eneste dag står og forteller om smittevern til det norske folk burde kunnet reglene bedre, sa Erna Solberg til NRK da.[128][129] Helse- og omsorgsminister Bent Høie sa at dette ikke burde ha skjedd, og det er klart at vi som lager reglene og snakker om viktigheten av dem, også følger reglene og rådene selv, så han forstod veldig godt folks reaksjoner på statsminister Erna Solbergs brudd på smittevernloven.[130] Politimester Ole B. Sæverud i Sør-Øst politidistrikt kunngjorde fredag 9. april 2021, at statsminister Erna Solberg fikk en bot på 20 000 kroner for brudd på smittevernloven etter 60-årsfeiringen i Geilo, like etterpå bekreftet Erna Solberg at hun godtok boten[131][132] Utnevninger til embeterI september 2020 utnevnte regjeringen forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til fiskeridirektør for et åremål på 6 år.[133] Bakke-Jensen søkte stillingen fem uker etter fristen og han var til jobbintervju før han leverte søknad. Jobbintervjuet skjedde på Bakke-Jensens initiativ.[134] Utnevnelsen ble kritisert fordi det ikke har vært tradisjon for å utnevne sittende statsråder til ledende stillinger i embetsverket. I april 2021 ble det gjennomført en åpen høring om utnevningspraksisen i Solbergs regjering. I 2006 fastslo daværende statsminister Jens Stoltenberg at det ikke var aktuelt å utnevne sittende statsråder, statssekretærer eller rådgivere til stillinger der regjeringen eller departementene tar den endelig beslutningen i ansettelsessaker. Tidligere hadde regjeringen Solberg utnevnt Bent Høie til fylkesmann (i 2018) og Elisabeth Aspaker til fylkesmann (2014). Ifølge Dag og Tid har det ikke skjedd siden 1908 at regjeringen har utnevnt egne medlemmer på denne måten. Det var ikke allment kjent at Bakke-Jensen var kandidat før utnevnelsen.[135][136][137][138][139][140][141] Sivilombudsmannen har kritisert hemmelighold ved utnevningen av Bakke-Jensen.[142] Solberg beklaget av Bakke-Jensen ikke sto på den offentlige søkerlisten.[143] Jonas Gahr Støre var mest kritisk til utnevnelsen av Bakke-Jensen fordi det er stilling som fagdirektør, mens de to andre utnevnelsen gjelder fylkesmann (senere skiftet navn til statsforvalter).[144] Solberg uttalte senere at verken hun selv eller embetsverket kjente til sedvanen med å ikke utnevne regjeringens medlemmer til stillinger i staten.[145] Kontroll- og konstitusjonskomiteen kom med en enstemmig kritikk av regjeringens hemmelighold i utnevnelsen av Bakke-Jensen. Kritikken berørte særlig statsråd Iselin Nybø som holdt Bakke-Jensens søknad hemmelig til han var utnevnt samt Bakke-Jensen selv som ba om å få være anonym. Dag og Tid skriver at hemmeligholdet er i strid med det Venstre lenge har stått for. Flertallet i komiteen (representantene fra Ap, Sp og SV) mener at Bakke-Jensen ikke burde vært utnevnt. Erna Solberg godkjente at Bakke-Jensen søkte stillingen.[146][147] SammensetningStatsråderI statsråd 16. oktober 2013 ble statsrådene i Solbergs regjering utnevnt.[148] Fordeling av ansvarsområder ble gjort i statsråd samme dag klokka 12.[149] I tabellen nedenfor er statsrådene ført opp med departementsnavn slik disse ble etter endringene 3. mai 2019.[150]
NoterType nummerering
Referanser
Litteratur
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
.jpg)
_02.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.JPG)
.JPG)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
_(cropped).jpg)
_(6129108936).jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
