Estrid Ott (født 14. mai 1900 i København, død 19. mai 1967 i Roskilde) var en dansk barnebokforfatter og journalist.
Liv og virke
Hun tok studentereksamen ved Ingrid Jespersens Pigeskole i 1919.[5] Deretter ble hun ansatt i Vestjyllands Folkeblad og lærte seg journalistikk. Så ansatte Berlingske Tidende henne som utenrikskorrespondent; blant annet dekket hun den finske vinterkrigen. Hun utga senere boken Blandt lottene i Finnland om den finske organisasjonen Lotta Svärd; den boken kom ut på norsk i 1940.[6]
I 1922 møtte hun sin senere ektemann, den velstående John Knox-Seith (1894–1959). Paret bosatte seg først i Finland, men flyttet senere til USA. I 1933 vendte de tilbake til Danmark, der de ble boende med unntak fra et års opphold på Grønland.
Allerede i 1917 debuterte hun som forfatter med to bokutgivelser; den ene var fortellingen Nisseriget, og den andre het Leg og løjer og var en samling med leker, trylletriks og småfortellinger.[5][7] I 1923 ga hun ut brevromanenVi tre sammen med sin mor, forfatteren Olga Ott.[8] Senere ga hun ut en rekke bøker – hovedsakelig barne- og ungdomsbøker. I 1943 skrev hun skuespillet De pokkers unger. Skuespillet ble omarbeidet til et filmmanus, og filmen som hadde premiere i 1947 ble en stor suksess. Hun beskrives som «pigespejdernes forfatter» og var i sin tid en av de mest populære danske barnebokforfattere.[9]
For barneboken Chicos lange vandring fikk hun Kulturministeriets Børnebogspris i 1958.
1923 Vi tre. En roman i breve – medforfatter: Olga Ott
1923 Da Mor var Dreng. Fortælling for Unge Piger (barnebok)
1924 Gerd og Gadedrengene. Fortælling for Unge Piger (barnebok)
1924 Mr. Hansen fra New York (kriminalroman) – utgitt under pseudonymet Peter Vandresen[8]
1925 Tre Piger i en Bil. Fortælling for Unge Piger (roman)
1926 Anak fra Østen. Fortælling for Unge Piger (roman)[8]
1927 Toni paa Tourné. Fortælling for Unge Piger (roman)
1928 Emigrant-Drengen (barnebok) – utgitt under pseudonymet (ektemannens navn) John Knox[8]
1928 Reden. Fortælling for Unge Piger (roman) (1. del i trilogi)
1928 Ungen. Fortælling for Unge Piger (roman) (2. del i trilogi)
1929 Ungen prøver Vingerne. Fortælling for Unge Piger (roman) (3. del i trilogi)
1930 I Guds Billede (roman)
1930 Skal – skal ikke. Fortælling for Unge Piger (roman)
1931 Kære Chester. Fortælling for Unge Piger (roman) – fortsettelse av romanen Skal – skal ikke[8]
1931 Ulla kom ned fra Maanen (barnebok)
1932 Livsglædens Apostel (barnebok)
1932 Børnene i Amerika (barnebok)
1933 Tre Piger paa Farten (barnebok)
1933 Børnene i Danmark (barnebok)
1934 Børnene paa Grønland (barnebok)
1936 Børnene paa Sæteren
1936 Elsebeth paa Ekspedition
1936–1947 Bimbi-serien (gjenutgitt i Danmark i 1998)
1938 Ravna og Renerne
1940 Med Lotterne bag Fronten
1940 Sally Smaalotte
1942 Sally Smaalotte hjælper sit Land
1944 Sally Smaalotte og de finske Plejebørn
1944 Flammer i Mørket
1945 Karen Kurer
1945 BjørneKari
1945–1954 Sverre-bøkene
1950 Tonni på tourné
1952 Piger i pension
1952 De tre Jernmænd (som Magnus Moen; utgitt på nytt under eget navn i 1962)
1954 Amik hos indianerne
1957 Chicos lange vandring
1958 Chicos hårde kamp
1959 Chicos lille æsel
1960 Chicos store håb
1960 Gerd og gadedrengene
1966 Kan du høre mig jodle
Norske utgivelser (utvalg)
I 1931 ble boken Ulla, kom ned fra Maanen utgitt av Jespersen og Pios Forlag, som hadde kontorer både i København og Oslo.[10] Flere av Estrid Otts bøker kom senere ut i norsk oversettelse.
1931 Ulla, kom ned fra Maanen, Jespersen og Pios Forlag
1938 Finnmarks-Ravna (originaltittel: Ravna og renerne), Gyldendals Forlag; oversatt av Esther Normann Treider[11][12]
1938 Lofot-Lise (originaltittel: Lofot-Lise), utgitt på nytt i 1942; med forfatterens dedikasjon «Til min lille Lofot-venninne Anne Margrethe Gylseth»[13]
1939 Siri fra Svalbard, oversatt av Esther Normann Treider, Aschehoug forlag[14]
1940 Blant lottene i Finnland (originaltittel: Blandt lottene i Finnland), oversatt av Esther Normann Treider, Aschehoug forlag – med forord av Fanny Luukonen, som var leder for den finske lotteorganisasjonen Lotta Svärd[6]
1940 Bimbis bok om Babsi, oversatt av Eugenie Winther, N.W. Damm & Søn[14][15]
1941 Bimbi og kameratene hans, oversatt av Eugenie Winther[14]
1943 Bimbi på bondegården, oversatt av Gunvor Fossum[16]
1944 Bimbi hos lappene (originaltittel: Bimbi besøger lapperne), oversatt av Gunvor Fossum, Aschehoug forlag[17]
1945 Bimbi reiser jorden rundt (originaltittel: Bimbis store jordomrejse), oversatt av Gunvor Fossum, Aschehoug forlag[18]
1949 Inga drar nordover (originaltittel: Ingas Finmarkstogt), oversatt av Sigrid Munthe Mossige, Gyldendal Norsk Forlag[22]
1950 Bjørne-Karis store forvandling (originaltittel: Bjørne-Karis store forvandling), oversatt av Inger Berset, Gyldendal Norsk Forlag[23]
1951 Sverre på Svalbard, N.W. Damm & Søn; utgitt under pseudonymet Magnus Moen; dedisert av forfatteren «Til fangstkvinne Helfrid Nøis med hjertelig takk for hyggelige dager på Svalbard og Senja.»[24]
1951 Barnevaktsentralen (originaltittel: Børnevagt-kompagniet), oversatt av Inger Berset, Gyldendal Norsk Forlag[25]
1952 Piker i pensjon (originaltittel: Piger i pension), oversatt av Lise Døscher, Gyldendal Norsk Forlag[26]
1953 Amik drar ut i verden (originaltittel: Amik drager ud i verden), oversatt av Lise Døscher, Gyldendal Norsk Forlag[27]
1954 Amik hos indianerne (originaltittel: Amik hos indianerne), oversatt av Edle Michaelsen, Gyldendal Norsk Forlag[28]
1955 Amik i syden (originaltittel: Amiks herlige Italienrejse), oversatt av Inger Berset, Gyldendal Norsk Forlag[29]
^abcBerthelsen, Herman (1985). Bibliografi. [Oslo]: Magisk cirkel Norge. «209 Estrid Ott: Leg og løjer. København/Kristiania 1917. Gyldendal Boghandel. 128 sider, 8. Illustrert. Kapitlet om tryllekunster er meget originalt. Det er formet som et skuespill med innlagte tricks!»
^abcdef«Estrid Ott». danskforfatterleksikon.dk - Danske forfattere/bidragydere til skønlitteratur indtil 1975. Besøkt 28. desember 2020.
^Holst, Bertha (1945). Bitten. Oslo: Gyldendal. «FINNMARKS-RAVNA. På tokt i Finnmark før krigen har den danske forfatterinnen Estrid Ott funnet stoffet til denne boken om lensmannsdatteren Ravna og samejenten Ristin.»
