|
Flatmark stoppested
Flatmark stoppested er et tidligere stoppested på Raumabanen i Romsdalen, 88 km fra Dombås og 26 kilometer fra Åndalsnes, åpnet i 1924 og nedlagt i 1990. Flatmark var aldri ment å være noe mer enn et stoppested, og var derfor mindre og langt enklere enn de andre stasjonene på banen. Trafikk og betjeningStoppestedet ble ubetjent i 1953, i 1973 nedgradert til holdeplass med behovsstopp og fra 1988 stoppet ingen passasjertog på stedet. Formell nedleggelse var i 1990. Flatmark var en "kjerringstasjon" uten stasjonsmester eller personale med sikkerhetsutdanning. De ansatte var ekspeditriser eller ekspeditører som kun solgte billetter og ekspederte gods.[1]
Etter at betjeningen ble inndratt fortsatte Flatmark å være lasteplass, og det kunne sendes gods til og fra stasjonen. I sidesporfortegnelsen fra 1957 fremgår at det kunne ekspederes il- og fraktgods samt levende dyr. Sendere av stykkgods måtte møte på stasjonen og levere godset til konduktøren.[2] PoståpneriPoståpneriet Flatmark, underlagt Molde postområde, åpnet samtidig som stoppestedet 1. desember 1924.[3] Ekspeditørene på stoppestedet bestyrte poståpneriet. Fra 1.10.1961 ble Flatmark poståpneri underlagt Åndalsnes postkontor, i 1968 fikk det tildelt postnummeret 6332 Flatmark og 1. november 1971 ble det lagt ned.[4] StasjonsbygningenStasjonsbygningen var tegnet av Jernbanens arkitektkontor, byggetype AK 128, og skiller seg fra de andre stasjonene på Raumabanen. Bygningskroppen var ikke laftet, men av bindingsverk med plankefyll. I stedet for nyrokokko eller nybarokk ornamentikk hadde Flatmark et renskåret nyklassisistisk uttrykk uten ornamenter. I gavlene var det halvmåneformede vinduer, som var populært i mellomkrigstiden. Bygninga hadde ikke sidefløy med godsrom, men en godsavdeling i selve hovudbygningen. Saltaket var tekt med skifer. I første etasje var det ekspedisjonslokaler, venterom og godsrom, i andre etasje var det en bolig med inngang fra baksiden. Fordi det aldri var meningen at Flatmark skulle være en del av togframføringen, ble det ikke satt opp utbygg mot plattformen med plass til innvendig stillverk, slik som på de andre stasjonene. Flatmark var langt mindre, enklere og rimeligere å bygge enn de andre stasjonene på Raumabanen. Byggekostnaden for hele anlegget med bygninger, vanntårn og vannverk var 146 000 kroner, under halvparten av de enkleste nabostasjonene. Det gikk med 13 000 timer for å få stasjonen ferdig, mot nærmere 25 000 timer på Marstein stasjon, som ble bygd samtidig. [5] Stasjonsbygningen var i god stand under bygningsregistreringen i 1981, men ble likevel revet i 1984. KulturminneKulturminnemyndighetene ser på rivingen som et feilgrep og har vurdert å gjenoppbygge stasjonsmiljøet:[6]
Stoppestedet hadde et vanntårn som ble revet i 1977. Vanntanken - en naglet tank som trolig rommet 20-30 tonn vann - finnes ennå. Tanken ligger på et jorde på Flatmark og er synleg fra veien. SkysstasjonFør Romsdalen fikk jernbane var det skysstasjon (fra 1820) på Flatmark med hesteskyss opp dalen til Ormem (Ormheim) eller nedover til Horgheim. Dette var en av åtte skysstasjonen mellom Åndalsnes/Veblungsnes og Dombås. Da turisttrafikk med skip begynte på 1880-tallet ble turistene skysset til Flatmark og Ormem.[7] KilderFotnoter
Bibliografi
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
