Flensburgregjeringen
Flensburgregjeringen (tysk: Flensburger Regierung), også kjent som Flensburgkabinettet (tysk: Flensburger Kabinett) og Dönitzregjeringen (tysk: Regierung Dönitz), var en kortvarig regjering i Tyskland. Regjeringen forsøkte å styre Tyskland i en periode på et par uker ved slutten av andre verdenskrig i Europa. Den ble opprettet etter at Adolf Hitler begikk selvmord den 30. april 1945 under slaget om Berlin. Regjeringssjef var storadmiral Karl Dönitz. Administrasjonen ble omtalt som Flensburgregjeringen på grunn av at hovedkontoret var plassert i byen Flensburg i det nordlige Tyskland. Den 23. mai 1945 ble administrasjonen satt under arrest og Flensburgregjeringen oppløst.[1] Fra dette tidspunkt opphørte enhver sentral, tysk myndighetsutøvelse.[2] SammensetningRegjeringen hadde denne sammensetningen:[1]
Generaloberst Alfred Jodl var leder av Wehrmacht og representerte Dönitz i forhandlingene med de allierte i Reims. Feltmarskalk Wilhelm Keitel var leder av Oberkommando der Wehrmacht og han representerte Dönitz i forhandlingene med Den røde armé i Berlin. Hans-Georg von Friedeburg ble utnevnt som Karl Dönitz' etterfølger som leder av Kriegsmarine og ble forfremmet til generaladmiral. Robert Ritter von Greim beholdt tittelen som leder av Luftwaffe. Referanser
Autoritetsdata
|