Folketellingen 1769 er den første fullstendige folketelling i Norge. Den inngikk i den første folketellingen i kongeriket Danmark-Norge og ble avholdt 15. august 1769 og omfattet også de danske besittelser i Nord-Tyskland, hertugdømmene Schleswig og Holstein. I Danmark og Norge ble den utført etter ens retningslinjer, mens den i hertugdømmene fikk egne bestemmelser ut fra de lokale politiske forhold.
Folketellingen gikk ned på individnivå, men inneholdt ingen navn. Det ble kun gitt summariske opplysninger for det enkelte prestegjeld ble ført inn i et ferdigtrykt skjema på en side, men det gir mye komprimert kunnskap på hvert ark. Mens tidligere kartlegginger av folketallet hadde vært rene manntall, der bare mennene ble registrert, så skulle nå alle innbyggerne i landet telles med. Summarisk vil si at den bare oppgir antallet innbyggere fordelt på kjønn, aldersgrupper, stand/yrke, sivilstand, midlertidig fravær og «Hospitals Lemmer samt andre vanføre, gebreklige og afsindige Personer». Unntaket er tellingen for Vefsn, som inneholder navn, alder og bosted.
I denne folketellingen hadde Norge tilsammen 723 618 innbyggere, hvorav 658 871 (91 %) i landets landdistrikt og 64 747 (9 %) i byene. Kongsberg var Norges nest største by etter Bergen.
Hovedtall for riket Norge
Her følger folketallet i de enkelte administrative inndelinger av Norge i 1769.
Stifterne
Landdistrikterne Provstivis
Kjøbstæder
De enkelte Kjøbstæder
Se også
Kilder
Autoritetsdata
