|
Francisco José Cox Huneeus
Francisco José Cox Huneeus (født 18. desember 1933 i Santiago de Chile, død 12. august 2020 samme sted[3]) var en chilensk erkebiskop i den katolske kirke. Han var medlem av Schönstattbevegelsen. Han var biskop av Chillán fra 1975 til 1981 og koadjutorerkebiskop av La Serena fra 1985 til 1990, og erkebiskop der fra 1990 til 1997, da han trakk seg etter anklager om at han hadde misbrukt unge gutter seksuelt. Han ble laisert i 2018. Liv og virkeBakgrunnFrancisco José Cox Huneeus var sønn av Eduardo Cox Balmaceda og Yolanda Huneeus Salas,[4] søster til Ester (1902-1985) – kjent som forfatter under pseudonymet Marcela Paz – som ble inspirert av Francisco José til å skape karakteren Papelucho.[4] En av brødrene til hans far Eduardo Cox — Andrés — var faren til modellen, fjernsynsprogramlederen og skuespillerinnen Pilar Cox. Han inntrådte i 1954 hos pallottinerne.[5] Han studerte økonomi ved Det pavelige universitet i Chile, og deretter filosofi, katolsk teologi, kirkerett og sivilrett ved Universitetet i Fribourg (Sveits) og ved Lateranuniversitetet (Roma).[5] PrestHan ble presteviet den 16. juli 1961 i Fribourg[5] som sekularprest, for det chilenske bispedømmet Talca. Han begynte så på et videreførende studium i Roma.[6] Etter grunnleggelsen av Schönstattbevegelsens sekularinstitutt for prester i 1965 trådte han inn i dette fellesskapet. Han ble nasjonalpreses for Schönstattbevegelsen i Chile.[5] Han ble også tilknyttet kongregasjonen for institutter for konsekrert liv og selskaper for apostolisk liv i den romerske kurie, og ble sogneprest i menigheten Nuestra Señora de los Dolores i sin hjemby.[5] Biskop av Chillán i Chile14. desember 1974 ble han utnevnt av pave Paul VI til biskop av Chillán, og han ble bispeviet den 2. mars 1975 i katedralen San Carlo Borromeo i Chillán av kardinal Raúl Silva Henríquez, erkebiskop av Santiago del Chile og de medkonsekrerende Eladio Vicuña Aránguiz, erkebiskop av Puerto Montt, og Fernando Ariztía Ruiz, hjelpebiskop i Santiago de Chile. Han tilrettela for opprettelsen av Radio El Sembrador,[7] og fikk en rekke oppgaver i Den chilenske bispekonferanse. Kuriebiskop i RomaHan ble utnevnt til sekretær for Det pavelige råd for familien i Vatikanet den 4. august 1981 og forlot derfor sin stilling i Chillán den 9. november. Koadjutorerkebiskop, så erkebiskop, av La Serena i ChileDen 22. januar 1985 utnevnte pave Johannes Paul II ham til koadjutorerkebiskop av La Serena, og den 29. september 1990 ble han erkebiskop. I 1992 rapporterte Manuel Hervia, en prest i det erkebispedømmet, til biskopene Alejandro Goić Karmelić og Carlos González Cruchaga, president for Den chilenske bispekonferanse, at Cox hadde misbrukt gutter i La Serena. Da det var forløpt tre år uten at det ble satt i gang en etterforskning, informerte fader Hervia erkebiskop Carlos Oviedo Cavada av Santiago de Chile. Han håpet at hans rapporter ville nå den apostoliske nuntius, og få Vatikanet til å starte en etterforskning. Biskopene fortalte ham at Schönstattbevegelsen var klar over problemet og rådet til tålmodighet.[8] FratredenPave Johannes Paul II innvilget erkebiskop Cox’ fratreden som erkebiskop av La Serena 16. april 1997. Psykiske helseproblemer ble sagt å forklare avskjeden lenge før den vanlige pensjoneringsalderen på 75 år.[9] Fra 1997 til 2002 utførte han administrative oppdrag i Roma og i Colombia, og forlot deretter Chile permanent for å bo ved Schönstattbevegelsens sentrale hovedkvarter i Tyskland etter anmodning fra Bispekongregasjonen.[10] Der arbeidet han med oversettelser.[11] Flere år senere, i 2018, sa Schönstattfedrene at de hadde sviktet ved å unnlate å følge opp på de fremlagte opplysninger om Coxs overgrep da han forlot La Serena.[9] I 2002, da han fikk vite at to aviser, La Nación og La Tercera, var i begrep med å rapportere omstendighetene rundt erkebiskop Cox' avgang,[8] avslørte kardinal Francisco Javier Errázuriz Ossa, erkebiskop av Santiago de Chile, at Cox hadde trukket seg frivillig på grunn av anklager om seksuelle overgrep. Han sa at «hans affektivitet og ekspressivitet hadde vekket mistanker og tolkninger rundt ham som gjorde det veldig vanskelig for ham å fortsette sitt virke i La Serena», og at han ikke hadde vært i stand til å endre sin væremåte selv etter at han var blitt oppfordret til det av venner og overordnede. Han sa at Cox uttrykte «noe sprudlende hengivenhet» overfor alle, selv om han medgav at den var «mer overraskende med hensyn til barn». Han sa at anklagene mot Cox var ikke var bevis. Han sa at rettssystemet burde få gå sin gang. Cox' etterfølger, erkebiskop Manuel Gerardo Donoso Donoso, sa at han hadde mottatt flere klager som han anså som ukontrollerbare, og at alle kunne se at Cox var «kanskje overdrevent kjærlig». Han sa: «Jeg vil gjerne fortelle folket i La Serena at noen føler seg såret, andre overrasket over, at vi slutter rekkene rundt Kristus. Pastorer er svake, vi er mennesker, og vi har mange vanskeligheter. Hvis noen har handlet feil, beklager jeg dette ydmykt, i Kirkens navn.»[12] Fra Colombia, der han arbeidet for Consejo Episcopal Latinoamericano (CELAM), avga Cox en uttalelse: «Jeg beklager den mørke siden av meg som er i motstrid mot evangeliet»[11] (…Pido perdón por este lado oscuro que hay en mí y que se opone al Evangelio.) I juni 2018 varslet Abel Soto til Vatikanets spesialutsendinger som granske overgrepsproblematikken innen den chilenske kirke at han var blitt utsatt for overgrep fra Cox, både som barn i Chillán og som universitetsstudent i La Serena. Han impliserte også Coxs forgjenger i La Serena, erkebiskop Bernardino Piñera Carvallo, for å ha tolerert Cox' oppførsel. Han ga sivile myndigheter samme informasjon i august, og tre andre personer fremla også sine anklager omtrent ved samme tid.[9] Straffemessig laiseringDen 11. oktober 2018 laiserte pave Frans den da 84 år gamle erkebiskop Cox: Han var ikke lenger prest, og han kunne ikke anke avgjørelsen.[13] Han forble medlem av Schönstattbevegelsen, hvis ledere kunngjorde at de beordret en medisinsk evaluering for å avgjøre om Cox var skikket til å returnere til Chile for rettsprosesser der.[14] Han ble meldt om å lide av senil demens og i behov for sykepleie.[10] Cox var gjenstand for en strafferettslig etterforskning i Tyskland med hensyn til misbruk av en mindreårig som var påstått å ha skjedd der i landet i 2004,[15] basert på en klage sendt til Schönstattfedrene sent i 2017, og overbragt av dem til tyske myndigheter og Kongregasjonen for troslæren.[10] DødDen 12. august 2020 døde Cox i Santiago de Chile av respirasjonssvikt og multisystemisk organsvikt, i en alder av 86 år.[16] På tidspunktet for sin død ventet Cox på at en eventuelt rettssak skulle berammes; og var av den grunn blitt nødsaget å returnere til Chile fra Tyskland, der han bodde mellom 2002 og 2019.[16] Cox ble også gravlagt samme dag med alle fire av sine brødre til stede[16] i en privat seremoni.[17][18][19][20] EpiskopalgenealogiHans episkopalgenealogi er:
Referanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||
