Francisco de Vitoria
Francisco de Vitoria (født ca. 1483 i Burgos i Spania, død 12. august 1546 i Salamanca) var en spansk katolsk teolog. Han ble grunnlegger for den skoleretning innen filosofien som går under betegnelsen Salamanca-skolen, og minnes særlig for sine bidrag til tenkningen rundt rettferdig krig og om internasjonal rett.[trenger referanse] Liv og virkeFrancisco de Vitoria var av jødisk bakgrunn. Han ble medlem av presteordenen dominikanerne i 1504 og fikk sin utdannelse ved College Saint-Jacques i Paris, der han underviste i teologi fra 1515. I 1523 vendte han hjem til Spania for å undervise i teologi ved Gregoriusklosteret i Valladolid. Tre år etter ble han valgt til å bekle førstelærestolen for teologi ved Universitetet i Salamanca, og fremmet der thomismen.[trenger referanse] Han var en vidkjent lærd, og ble rådspurt av keiser Karl V som samtidig var Spanias konge.[trenger referanse] Han ble bedt om å vurdere den spanske konges rett til å herske over de innfødte innbyggere i Amerika, en rett som han tilstod kongen, men han gikk ikke så langt i denne rettferdiggjørelse som kongen hadde ønsket seg.[trenger referanse] Francisco de Vitoria etterlot seg ingen verker, men hans tanker er likevel kjent gjennom de forelesningsnotater som hans studenter samlet og fikk utgitt i årene 1527-1540 under de følgende titler:[trenger referanse]
Referanser
Kilder
|