Franz Xaver Walter
Franz Xaver Walter (født 7. februar 1870 i Amberg i Bayern, død 3. desember 1950 i Neumarkt in der Oberpfalz i Vest-Tyskland) var en tysk katolsk teolog og prest. Liv og virkeBakgrunnFranz Xaver Walter var sønn av Johann Baptist von Walter og hans hustru Marie født Oswald. Etter avsluttende eksamen («abitur») i 1888 fra Königliches Wilhelmsgymnasium München[2] ble han student ved Universitetet i München. Han studerte først juss, men endret fagretning til teologi. Prest, teologHan ble presteviet 29. juni 1894 i Freising i Bayern. Samme år var han hjelpeprest i Flintsbach. Han tok doktorgraden i februar 1896. I januar 1899 ble han utnevnt til privatdosent. Året etter fikk han tilbud om en lærerstilling ved universitetet i Freiburg, som han takket nei til.[trenger referanse] I 1903 ble han utnevnt til professor ved universitetet i Strassburg i Elsass. I 1904 ble han professor i moralteologi ved universitetet i München. Han ble eremitert i 1935, etter å ha offentliggjort sitt verk om eutanasi. I dette verket redegjorde han for de ulike aspektene ved emnet, og utredet betegnelser som «Gnadentod» (nådefull død/ barmhjertig død) og tilintetgjørelse av «lebensunwertiges» (livsuverdig) liv. Med utgangspunkt i katolsk moralteologi konkluderte han med at det ikke kunne aksepteres å avslutte liv på slike grunnlag. Han redegjorde også for standpunktene til en rekke protestantiske teologer som hadde tatt til orde for at eutanasi kunne forsvares.[3] Han så i dette en spaltethet, usikkerhet og kompromissberedskap som han mente var et kjennetegn ved protestantismen.[4] Walter tok for seg opprinnelsen til uttrykket «Gnadentod» og fastslo: «Die Euthanasie ist somit die notwendige Folgerung der darwinistischen Humanität»[5] Walter døde i Neumarkt 3. desember 1950. Verker
Referanser
Litteratur
|