George Monck

George Monck
Født		6. des. 1608[1][2][3][4] Merton
Død		3. jan. 1670[1][5][2] (61 år) London
Beskjeftigelse		Militært personell, politiker
Embete		Medlem av Englands parlament Member of the Privy Council of Ireland Member of the 1653 Parliament (Devon) Member of the April 1660 Parliament (Devon) Lord Lieutenant of Devon (1660–1670)
Ektefelle		Anne Clarges[6]
Far		Thomas Monk[6][7]
Mor		Elizabeth Smith[6][7]
Søsken		Nicholas Monck[6]
Barn		Christopher Monck, 2. hertug av Albemarle[6]
Nasjonalitet		Kongeriket England
Gravlagt		Westminster Abbey
Medlem av		Royal Society (1665–)
Utmerkelser		Fellow of the Royal Society Hosebåndsordenen
Signatur
Våpenskjold
George Monck på Commons

George Monck, 1. hertug av Albemarle, (født 6. desember 1608 i Great Torrington i Devon, død 3. januar 1670 i London) var en engelsk soldat og politiker og en nøkkelfigur i restaurasjonen av Karl II av England.

Ved utbruddet av den andre anglo-nederlandske krig ble han utnevnt til øverste kommandør for den engelske flåten. Han utkjempet kamper i munningen av Themsen mot den nederlandske flåten, som trakk seg ramponert fra kamphandlingene, men bare etter at England hadde tapt dobbelt så mange skip og dobbelt så mange menn.

Monck trakk seg etter dette tilbake til sitt private liv, selv om han offisielt tjenestegjorde som First Lord of the Treasury. Han døde av ødem den 3. januar 1670, og ble gravlagt i Westminster Abbey. Hans titler ble arvet av hans eneste sønn, Christopher Monck, og de opphørte ved sønnens død.