Georgij Malenkov

Georgij Malenkov
Født	8. jan. 1902; Orenburg (Guvernementet Orenburg, Det russiske keiserdømmet)
Død	14. jan. 1988 (86 år); Moskva
Beskjeftigelse	Politiker
Utdannet ved	Bauman Moscow State Technical University
Ektefelle	Valeria Golubtsova
Parti	Sovjetunionens kommunistiske parti (1920–)
Nasjonalitet	Det russiske keiserdømmet; Sovjetunionen
Gravlagt	Kuntsevo gravlund
Medlem av	Politbyrået i Sovjetunionen
Utmerkelser	Leninordenen (1943); Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1943); Leninordenen (1945); Leninordenen (1952); Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945
	Sovjetunionens statsminister
	6. mars 1953 – 8. februar 1955
Forgjenger	Josef Stalin
Etterfølger	Nikolaj Bulganin
	Georgij Malenkov på Commons

Georgij Maksimilianovitsj Malenkov (Георгий Максимилианович Маленков, født 26. desember 1901^jul./ 8. januar 1902^greg. i Orenburg i Russland, død 14. januar 1988 i Moskva) var en fremtredende sovjetisk politiker det første tiåret etter andre verdenskrig.

Liv og virke

Bakgrunn

Georgij Malenkovs besteforeldre på farssiden var fra området rundt Ohrid på Balkan, i Det osmanske rike.^[5]^[6] Det var kommet en del folk derfra for å tjenestegjøre som offiserer i Den keiserlige russiske hær.

Malenkovs far var en rik bonde i guvernementet Orenburg, og sønnen hjalp av og til med forretningene. Moren var datter av en smed og barnebarn av en russisk-ortodoks prest.^[7]

Malenkov tok eksamen fra Orenburgs gymnasium noen få måneder før utbruddet av den russiske revolusjon.

Kommunist og politiker

Han sluttet seg til Den Røde Hær i 1918 og Sovjetunionens kommunistiske parti to år etter. Han kjempet mot Den hvite armé i den russiske borgerkrig, og var politisk kommissær på et propagandatog i Turkestan.^[7] Malenkov steg raskt i gradene i partiet som en del av den såkalte nomenklaturaen, og var, sammen med blant andre Nikita Khrusjtsjov, aktiv i forbindelse med utryddelsene på 1930-tallet.

I 1946 ble Malenkov tatt opp i politbyrået, og i 1952 ble han medlem av Stalins sekretariat, et tegn på at han var blitt en av Stalins nærmeste allierte. Etter Stalins død overtok Malenkov vervet som Sovjetunionens statsminister, og var i to år landets formelle leder. Han var også i en kort periode partiets generalsekretær, men ble tvunget til å gå av til fordel for Khrusjtsjov.

Selv om de hadde hatt sine uenigheter, var Malenkov i 1953 blant dem som gikk mot henrettelsen av Lavrenti Berija. Han var også kritisk til atompolitikken og den ensidige satsingen på tungindustri som Khrusjtsjov var blant de varmeste forsvarerne av. Dette førte til at han i 1955 ble tvunget til å gå av som statsminister, og to år senere mistet han også plassen sin i politbyråets etterfølger, presidiet.

Etter at han sammen med Vjatsjeslav Molotov og Lazar Kaganovitsj forsøkte å få gjennomslag for en annen politikk uten å lykkes ble han ekskludert av partiet i 1961 og sendt i indre eksil.

Frem til sin død virket han som leder for et vannkraftverk i Kasakhstan.

Referanser

^ ^a ^b Munzinger Personen, oppført som Georgij M. Malenkow, Munzinger IBA 00000000885, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Georgij Maksimilijanovič Malenkov, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0039456^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Georgi Maximilianowitsch Malenkow, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id malenkow-georgi-maximilianowitsch^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jx20040723002, besøkt 23. november 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Самые секретные родственники. ОЛМА Медиа Групп. 2005. s. 248–249. ISBN 978-5-94850-408-7.
^ Jonathan Haslam (2011). Russia's Cold War: From the October Revolution to the Fall of the Wall. Yale University Press. s. 136–. ISBN 978-0-300-15997-4.
^ ^a ^b V.M. Zubok and K. Pleshakov (1996) Inside the Kremlin's cold war: from Stalin to Khrushchev, Harvard University Press, ISBN 0674455320, p. 140: "His ancestors were czarist military officers of Macedonian extraction."

Litteratur

Roy Medvedev: All Stalin’s Men. Six Who Carried Out the Bloody Politics. Anchor Press Edition, 1984. ISBN 0-385-18388-7 (Porträt über Malenkow, Molotow, Mikojan, Suslow, Kaganowitsch und Woroschilow)
Dimitri Wolkogonow: Stalin. Triumph und Tragödie. Claassen, Düsseldorf, 1989. ISBN 3-546-49847-X

Eksterne lenker

(en) Georgy Malenkov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(de) Verk av og om Georgij Malenkov i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket

Forgjenger Josef Stalin	Generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti 1953–1953	Etterfølger Nikita Khrusjtsjov
Forgjenger Josef Stalin	Sovjetunionens statsminister 1953–1955	Etterfølger Nikolaj Bulganin

[hash-fbc728ae44432d10453ad9a09f3d029bbf47fa90-1] Munzinger Personen, oppført som Georgij M. Malenkow, Munzinger IBA 00000000885, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8462f1753d1947c44bb1a18f482dab3b01c6962a-2] Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Georgij Maksimilijanovič Malenkov, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0039456^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c2be9e5676d00f623968623656afa184d093a725-3] Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Georgi Maximilianowitsch Malenkow, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id malenkow-georgi-maximilianowitsch^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-781c0c45edbe0fc731522d71ea0060e469f98400-4] Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jx20040723002, besøkt 23. november 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[5] Самые секретные родственники. ОЛМА Медиа Групп. 2005. s. 248–249. ISBN 978-5-94850-408-7.

[Haslam-6] Jonathan Haslam (2011). Russia's Cold War: From the October Revolution to the Fall of the Wall. Yale University Press. s. 136–. ISBN 978-0-300-15997-4.

[ab2-7] V.M. Zubok and K. Pleshakov (1996) Inside the Kremlin's cold war: from Stalin to Khrushchev, Harvard University Press, ISBN 0674455320, p. 140: "His ancestors were czarist military officers of Macedonian extraction."

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]