|
Gottfried Reinhold Treviranus (naturforsker)
Gottfried Reinhold Treviranus (født 4. februar 1776 i Bremen i kurfyrstedømmet Braunschweig-Lüneburg, død 16. februar 1837 samme sted) var en tysk naturforsker (medisiner, fysiolog, biolog). Han innførte begrepet biologi som betegnelse for «livsvitenskapene», og utarbeidet et utviklingslære av lamarckistisk type. Hans autornavn innen botanikken er G.Trevir. Liv og virkeBakgrunnGottfried Reinhold Treviranus var sønn av kjøpmannen Joachim Johann Jacob Treviranus og Catharina Margarethe Talla. Faren tapte sin formue og ble i 1795 notar og i 1803 dispasjør (havarikommissar). Gottfried var den eldste av ni søsken. Tre av dem døde kort etter fødselen. Han brøt med en syv generasjoners lang familietradisjon om å gå inn i geistligheten, og vendte seg mot naturvitenskapen. Det gjorde likeså hans yngre brødre Ludolph Christian, som ble kjent som botaniker, og Ludwig Georg, som ble ingeniør og arbeidet på de første tyske dampskipene. KarriereGottfried Treviranus ble medicine doktor i Göttingen i 1796. Han bosatte seg i sin fødeby og ble utnevnt i 1797 til professor i matematikk og medisin ved Gymnasium illustre der. Han avslo kall fra flere universiteter og ble i Bremen til sin død. Viktigst blant Treviranus' skrifter er de store verkene Biologie oder die Philosophie der lebenden Natur für Naturforscher und Aerzte (seks bind, 1802-22) og Die Erscheinungen und Gesetze des organischen Lebens (to bind, 1831-33). Det første var betydningsfullt fordi forfatteren der uttaler og bringer utviklingslærens grunntanker i full klarhet. Treviranus utgav første bind det samme året som Lamarck også fremla sine tanker, i 1802. Treviranus fremholder sålunde «at det i ethvert vesen ligger muligheten til et endeløst mangfold av omdannelser ('Gestaltungen'); hver organisme har evne til å tilpasse sin organisering til den ytre verdens forandringer, og denne ved universets vekslinger aktiverte evne er det som løfter urverdenens enkle diploblastica opp til stadig høyere organisasjonsnivåer og som har innført et uendelig mangfold i naturen». Han uttalte seg derimot ikke om den «drivende kraft» som frembringer disse omdannelser. Han var den første som i mer omfattende grad benyttet seg av mikroskopet. I 1830-årene kunne han med dets hjelp identifisere som førstemann fotoreseptorceller i form av staver på øyets retina.[6] Han viet seg også til zootomiske studier, særskilt om mollusker. Han ble i 1816 innvalgt til korresponderende medlem av Vetenskapsakademien i Stockholm. Litteratur
Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
