GrunnfrysingGrunnfrysing er en metode for å fryse grunnvann slik utgraving kan finne sted.[1] For å fryse ned grunnen brukes et frysemedium som kalsiumklorid, saltvann eller flytende nitrogen som pumpes gjennom rør i grunnen.[1] HistorieGrunnfrysing fant ifølge en beretning fra 1895 første gang sted i 1862 i en gruvesjakt ved Swansea i South Wales[2], men prosessen var foreslått i Frankrike noen få år tidligere.[3] Den tyske ingeniøren Friedrich Hermann Poetsch tok patent på en metode for grunnfrysing i 1883.[2] Poetsch kalte metoden Gefrierverfahren[4] og den bestod av et kjølesystem med ammonium eller freon som kjølte ned kalsiumklorid som ble sirkulert i fryserør i grunnen.[3] Metoden ble populær og i Tyskland, Frankrike, Polen, Nederland og Belgia ble det laget over 100 gruveganger med metoden.[5] I 1962 begynte man i Frankrike å bruke flytende nitrogen direkte inn i fryserørene.[3] Metoden med flytende nitrogen var dyrere enn Poetsch prosessen.[3] MetodeGrunnfrysing er en metode som utnytter at egenskapene i grunnen endrer seg når temperaturen synker under frysepunktet.[trenger referanse] Grunnen blir vanntett og styrken øker, slik at grunnen i seg selv er et konstruksjonselement.[trenger referanse] Metoden brukes normalt som en midlertidig støttekonstruksjon i kombinasjon med vanntetting, eller kun som en barriere mot vanngjennomstrømning.[trenger referanse] Referanser
|