Gudmund Harlem
Gudmund Harlem (1917–1988) var en norsk lege, professor og politiker tilhørende Det norske Arbeiderparti. Han var sosialminister fra 1955 til 1961 og forsvarsminister fra 1961 til 1965. Bakgrunn og virkeHarlem kom fra en borgerfamilie. Han tok artium i 1935 og ble cand.med. i 1946. I sin medisinske yrkeskarriere arbeidet han med samfunnsmedisin knyttet til Hygienisk institutt ved Universitetet i Oslo og Attføringsinstituttet. Han var direktør ved Attføringsinstituttet fra 1970. I 1977 ble han professor i arbeidslivsvitenskap ved Norges tekniske høgskole, og fra 1980 til 1985 var han administrerende direktør ved Norges forskningsråd.[2] Under det tyske angrepet på Norge i 1940 fulgte han med regjeringen nordover til Tromsø, etter å ha sendt sine barn til Sverige.[3] Sammen med sin kone engasjerte han seg i motstandskampen under annen verdenskrig. Han var nestformann i Oslo Arbeiderparti 1952–1957 og fast møtende vararepresentant i Arbeiderpartiets sentralstyre 1953–1957. Som student var han formann i Det Norske Studentersamfund i 1945. Han var far til Gro Harlem Brundtland, Lars Harlem og Hanne Harlem. Referanser
Eksterne lenker
|