Hørselstap
Hørselstap, eller hørselshemming, er en betegnelse for en tilstand av fullstendig eller delvis tap av evne til å oppfatte eller forstå lyder. Tilstanden kan være biologisk betinget, eller være påvirket av ytre forhold. Hørselstap kan ramme alle organismer som har evnen til å oppfatte lyd, og kan være et resultat av naturlige aldringsprosesser. Etiologi og patogeneseHørselstap kan ramme personer i alle aldre, og ha en rekke ulike årsaker. Alder er en viktig årsak til hørseltap, og her har genetiske faktorer betydning. Kraftige lyder og støy kan også forårsake hørseltap, midlertidig eller permanent. Det har vært hevdet at utstrakt bruk av hodetelefoner kan føre til hørselskader, men dette er tilbakevist i flere studier.[1] Vi skiller hovedsakelig mellom to typer hørselstap ut ifra hvor sykdommen sitter: Konduktivt hørselstapDette er et problem med overføringen fra lyden mellom atmosfæren og sneglehuset. For å nå sansecellene i sneglehuset må lydbølgene gjennom fire strukturer. En rekke lidelser kan affisere hver enkelt struktur på veien og forårsake en hemming av overføringen av lydbølgene:
Sensorineuralt hørselstapDette er hørselstap som skyldes et problem med hårcellene i sneglehuset, nerveledningen til hjernen, eller i hørselssentrene i hjernen. Hårcellene i sneglehusetDisse kan bli skadet ved for kraftig stimulus, f.eks. ved støyskader – akutte eller kroniske. De kan også være medfødt defekte. NerveledningenHørselsnerven kan bli skadet på ulike måter slik at den ikke leder nervesignalene fra sneglehuset og inn til hjernen. Dette kan skje ved f.eks. vestibularisschwannom som er en svulst som klemmer på denne nerven. Hørselssentrene i hjernenHørselen skal bearbeides i flere sentre i hjernen før den når hjernebarken og vår bevissthet. En skade i et av disse hørselssentrene eller i hjernebarken kan gi hørselstap. Ved skade kun på hjernebarken, vil hjernen oppfatte lyden, men den vil ikke nå bevisstheten. Dvs. at man kan reagere reflektorisk på en lyd ved å snu på hodet, men man hører ikke lyden. Symptomer og funnGenereltDet dominerende symptomet ved hørselstap er at man ikke opplever å høre godt nok i visse eller alle situasjoner. Situasjoner som er spesielt krevende for hørselshemmede:
Taleutvikling og språkHos barn med medfødt eller som utvikler en hørselshemming veldig tidlig vil man kunne observere en forsinket/fraværende språkutvikling. Barnet vil også fremvise redusert respons på lydstimulus. Hvis ikke barnet får bedret hørselen sin innen det er 2-3 år vil muligheten for å lære språk senere i livet bli kraftig redusert. Dette er en aktuell problemstilling i forhold til cochleaimplantat som muliggjør å opprette hørsel til personer som er født døve. Hos personer som mister hørselen fullstendig etter at de har lært et språk, vil taleevnene gradvis reduseres over tid, da det ikke er noen tilbakemelding på det som blir sagt via hørselen. DiagnoseDiagnosen hørselstap stilles med bruk av audiometri, som er en hørselstest hvor man får høre lyder av ulik frekvens og styrke, og det registreres hvor godt man hører de ulike frekvenser. For å skille mellom konduktivt og sensorineuralt hørselstap kan man bruke de to testene Rinnes og Webers.
Behandling og tiltakOperasjonerDette er mest aktuelt for de konduktive hørselstapene Konduktivt hørselstapØregangen
Trommehinnen
Øreknokkelkjeden
Sensorineuralt hørselstapHos personer som er helt døve pga. av manglende/ødelagte hårceller i sneglehuset, kan man operere inn et cochleaimplantat. Dette stimulerer hørselsnerven direkte, og omgår dermed sansecellene. Tekniske hjelpemidlerHos personer som har redusert hørsel av sensorineural årsak, kan høreapparat være et aktuelt hjelpemiddel. Det er et apparat som forsterker lyden. Det finnes tre forskjellige hovedtyper alt etter hvordan de festes på pasienten:
Andre tiltakEnkle tiltak kan bli gjort for å forenkle hverdagen til en hørselshemmet:
Hørselshemmedes Landsforbund er interesseorganisasjonen for hørselshemmede i Norge. HLF arbeider for å bedre forholdene og hverdagen for landets høreapparatbrukere og tinnitusrammede, døvblitte, foreldre med tunghørte barn, CI-opererte og mennesker som lider av balansesykdommen ménière. HLF har i 2017 65 000 medlemmer og er verdens største hørselsorganisasjon. Se ogsåReferanser
Eksterne lenker
|