Húsavík (Færøyene)
Húsavík (IPA: [ˈhʉusavʊik], foreldet dansk skrivemåte: Husevig) er en bygd på Færøyene. Den 1. januar 2019 hadde Húsavík 66 innbyggere.[1] Bygda ligger i en vik på østkysten av Sandoy. Bygda har veiforbindelse nordover til Skálavík og Sandur, og sørover til Dalur. Det er også en tursti til Skálavík. Innen Fólkakirkjan utgjør bygdene Húsavík, Dalur og Skarvanes et annekssogn i Sandoyar prestagjald med Húsavíkar kirkja som sognekirke. Administrativt var Húsavíkar sókn en del av Sandoyar prestagjalds kommuna fra innføringen av det lokale selvstyret i 1872. I 1930 ble Húsavíkar kommuna, som har samme utstrekning som kirkesognet, utskilt som en egen kommune.[2] HistorieHúsavík er en gammel bygd, sannsynligvis fra landnåmstiden, og er første gang nevnt skriftlig i Hundebrevet fra slutten av 1300-tallet.[3] Den er fra gammelt av delt i to grender. I midten av bygda ligger en ruin som sies å være rester av en gård oppført av «fruen i Húsavík». Hun påstås å ha vært en overmåte myndig og velstående dame som levde på 1300-tallet. Hun eide all mark i Húsavík, og hadde til og med eiendom i Norge. Sagnet forteller også at hun begravde to bekjente levende i området. Húsavíksbrevene er et middelalderdiplom som handler om Guðrun Sjúrðardóttir i Húsavík, som døde i 1405 uten å etterlate seg arvinger til sine eiendommer på Færøyene, på Shetland og i Norge. Hun har blitt satt i sammenheng med sagnet om «fruen i Húsavík». Diplomet inngår i Den arnamagnæanske samling ved Københavns Universitet.[4] Húsavíkar kirkja ble oppført og innviet i 1863.[5] Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
|