Hans Fredrik Dahl
Hans Fredrik Dahl (født 1939) er en norsk pressemann, historiker og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Dahl har kombinert et virke som journalist og faghistoriker og har tidligere vært kulturredaktør i Dagbladet.[2] Som historiker har han forsket på mediehistorie, ideologiene i det 20. århundre og annen verdenskrig. Han mottok Fritt Ords honnør både i 2000 og i 2019,[3] og ble innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi i 2007. BakgrunnDahl er dattersønn av professor Francis Harbitz, og vokste opp i en velstående borgerlig familie.[4] På slutten av 1950-årene ble han aktiv på venstresiden i studentpolitikken og var formann i Det Norske Studentersamfund i 1963. Han var gift med kvinnerettspionéeren Tove Stang Dahl (1938-1993) og fetter av Francis Sejersted (1936-2015). I 1960-årene hørte han til den indre kjernen i Pax forlag og var redaktør for tidsskriftet Kontrast 1965–1969 og medredaktør i PaxLeksikon 1977–1980 (sammen med bl.a. Rune Slagstad og Jon Elster). Mediehistoriker og kulturredaktørEtter å ha avsluttet studiene i moderne historie ved Universitetet i Oslo i 1969 arbeidet Hans Fredrik Dahl med mediehistorie som NRK-stipendiat og tok doktorgraden (dr.philos.) i 1976 med en avhandling av kringkastingens historie i Norge. I 1978 ble han kulturredaktør i Dagbladet. I 1982 utga han Den norske nasjonalsosialismen sammen med Guri Hjeltnes og Bernt Hagtvet. Dahl sluttet som kulturredaktør i Dagbladet i 1985 for å gå tilbake til faghistorisk arbeid på fulltid og forskning på Vidkun Quislings liv, noe som resulterte i en omfattende Quisling-biografi (1991–1992). MedieprofessorDahl ble professor II i medievitenskap ved Universitetet i Oslo i 1988 og professor i full stilling i 1991, til han gikk av med pensjon i 2009. Han har bl.a. ledet forskningsprosjektet Å overkomme fortiden: Rettsoppgjøret etter 1945.[5] Dahl har også vært spaltist i Dagbladet etter at han sluttet i avisen og har vært styremedlem i Dagbladet siden 1996. Dahl var professor II ved Senter for medieøkonomi ved Handelshøyskolen BI 2001–2003. Han var medredaktør for Det moderne Norge (1982–1984) og Norsk krigsleksikon (1995), og bidragsyter til Norsk idéhistorie, der han skrev bind fem, De store ideologienes tid 1914–1955 (2001). Han har publisert en rekke verk og artikler om norsk og generell krigshistorie og ideologiene i det 20. århundre, og har fokusert på analyser av nazismens ideologi og har hatt en kritisk holdning til den dominerende fortolkning av den annen verdenskrig i Norge. Som faghistoriker har han plassert rettsoppgjøret etter andre verdenskrigs i en idéhistorisk kontekst, med spesiell vekt på dødsstraffen.[6] Hans Fredrik Dahl har også deltatt aktivt i den offentlige debatt innen dette området. Striden om David IrvingDahl fikk motbør da han i 1997 ga en positiv vurdering av den britiske historikeren David Irvings verk som kildemateriale,[7] og Odd-Bjørn Fure kritiserte Dahl i pamfletten Kampen mot glemselen. En rettssak i 2000 viste imidlertid at Irvings historieforskning ikke holdt mål. «Retten fant at han var en historieforfalsker, drevet av en skjult agenda for å oppreise Hitler og bortforklare nazismens jødeforfølgelse. Dommen virket momentant ødeleggende for Irvings renommé som forfatter», skrev Dahl selv om dommen.[8][9] Da rettens ekspertvitne, den britiske historikeren Richard J. Evans, utga hovedinnholdet av sin partsrapport som bok, beklaget Dahl sin tidligere støtte til Irving. «Jeg tok feil. Evans-boka leverer en så ødeleggende kritikk av Irvings faglige status, selve hans håndverk som historiker, at jeg bare må legge meg flat», skrev han.[8] «En svært viktig forfatter»Ifølge Trond Berg Eriksen er Hans Fredrik Dahl «en svært viktig forfatter [som] har åpnet et diskusjonsrom om den andre verdenskrigen som har gjort det mulig å snakke nyansert og historisk om krigen uten å måtte forfalle til 17. mai-retorikk».[10] Dahl fikk Fritt Ords honnør for andre gang i 2019. I juryens begrunnelse het det at «Hans Fredrik Dah har ofte vært kontroversiell og har provosert med sine nye perspektiver blant annet på okkupasjonstid og krigshistorie. Han har stått i mange offentlige stormer, men har også vist evne og vilje til å endre mening og beklage. Som akademiker er han uvanlig bredt orientert, og i tillegg til krigs- og okkupasjonshistorie og nyere norsk historie er han en av de fremste bidragsyterne til forskningen på norsk presse- og mediehistorie.»[11] Hans Fredrik Dahl har hatt eierinteresser i Pax forlag og Dagbladet. I 2001 kjøpte Dahl 40 % av aksjene i Historisk Forlag av Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie.[12] Fra marxist til kulturradikaler til katolikkSom ung definerte Dahl seg som marxist og ble senere en toneangivende kulturradikaler, som var kritisk til religion.[13][14] Etter en kritisk sykdom i 2006 bestemte Dahl seg for å bli katolikk.[13] Han har utgitt en bok om sin bror, Jacob Dahl, som i 1955 konverterte til katolisismen. To år senere sluttet broren seg til karteuserordenen, en av verdens strengeste klosterordener, og han levde under munkenavnet Dom Filip i klostre i Frankrike og USA i henhold til ordenens bud om livslang, selvpålagt taushet, inntil han døde i 2018.[15] Dahl ble innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi i klassen for historie i 2007.[16] I anledning Dahls 70-årsdag i 2009 utkom festskriftet Det elegante uromoment; Hans Fredrik Dahl og offentligheten, redigert av Bernt Hagtvet, Guri Hjeltnes og Henrik G. Bastiansen. BibliografiHans Fredrik Dahl har en stor produksjon, som blant annet omfatter 24 bøker om moderne europeisk og skandinavisk historie, og om massemedie- og kulturhistorie. Listen under er ikke komplett.
I NRK-programmet Faktasjekken ble Quisling: en norsk tragedie av medlemmer i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening kåret til den fjerde beste norske bok i biografisjangeren utgitt etter 1945.[17] Utmerkelser
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
|