|
Harald Hals
Harald Hals (1876–1959) var en norsk arkitekt og byplanlegger. Han var kjent som en drivende kraft i byplanlegging og sosial boligbygging i Oslo fra 1914 til slutten av andre verdenskrig. I periodene 1938–1941 og 1945–1946 var han president i Norske arkitekters landsforbund. Harald Hals' park er oppkalt etter ham. Sønnen til Harald Hals var Harald Olaf Hugo Hals (1905–1968), kunsthistoriker, museumsdirektør og forfatter, ofte omtalt som Harald Hals II. Bakgrunn, utdannelse og stillingerHarald Hals var sønn av en sorenskriver. Etter arkitektutdannelse arbeidet Hals i London og USA (Chicago og Seattle) frem til 1911. Han fikk her erfaring som arkitekt med bygging av skyskrapere. Han drev arkitektpraksis i Kristiania 1912–1914, før han fikk sin første offentlige stilling som sekretær i kommunens boligtilsyn. Fra 1918 var han kommunens boligdirektør. I 1926 ble han reguleringssjef i Oslo kommune, en stilling han hadde til 1947. Boligprosjekter i OsloHals hadde en sentral rolle i de fleste av de store kommunale boligprosjektene fra 1914 til 1930: Kværnerkolonien, Ullevål Hageby, Lindern, Torshovbyen, Ila, Søndre og Nordre Åsen. Han regulerte og var en av flere arkitekter som tegnet. Disse områdene er storgårdskvartaler, ikke nødvendigvis lukket, ofte med buede gater og vekt på plasser og siktlinjer. Dette innebar brudd med det Hals senere kalte tvangen fra «sjakkbrettet» (jf. Kvadraturen i Oslo). Iladalen ble bygget ut fra slutten av 1930-årene. Av planen han utformet i 1928 for Etterstad ble bare den første bygningen realisert. «Fra Christiania til Stor-Oslo»I boken Fra Christiania til Stor-Oslo. Et forslag til generalplan for Oslo fra 1929 gjør Hals en historisk gjennomgang av Oslos utbyggingshistorie, og sammenholder de prinsippene og mønstrene han finner i Oslo, og mangelen på planmessighet, med kunnskap om utviklingen i byer i andre land. De senere delene av boken er en bredt anlagt plan for videre utvikling av Oslo, med soneinndeling for næring, bolig, trafikk, sentrumsfunksjoner og friområder og parker. Det var blant annet den første plan for et funksjonsdelt vegnett i by i Norge, bygget på drøfting av erfaringene med privatbil i byer i USA. Hals etablerer årer av parkgater, først og fremst Store Ringgate fra Tøyenparken til Frognerparken, det som var tenkt flere tiår før Hals og som først etter annen verdenskrig ble Kirkeveiringen (ring 2). Hals har satt preg på utformingen av ring 2 ved Akerselva og fra Carl Berners plass til Tøyen. Andre parkgater ble også realisert, som Colletts gate. Planen beskriver dekningen av parker og friområder i byen og videre utvikling av et system av parkårer og lekeplasser. Planen for Stor-Oslo ble, sammen med generalplan felles for Oslo og Aker fra 1934, retningsgivende til en tid etter annen verdenskrig. UtmerkelserHals ble tildelt flere ordener for sitt virke. Han ble 23. juni 1930 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fremragende planleggelse av sosial boligbebyggelse». Hals var også kommandør av Vasaordenen og ridder av Nordstjerneordenen,[5] og mottok St. Hallvard-medaljen i 1957.[6] Referanser
Litteratur
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
