Ofring til gudene. Detalj fra gresk vase fra ca 430 f.Kr.
Hekatombe (gresk ἑκατόμβη hekato'mbe, av hekato'n, «hundre»)[1] er i henhold til gresk mytologi opprinnelig en ofring av hundre okser (hekaton «et hundre», bous «okse»)[1] eller andre offerdyr. I praksis kan så få som 12 utgjøre en hekatombe.[2] Hos Homer i Iliaden og i Odysseen betegner hekatombe eller fest-hekatombe et stort offer til gudene, i særdeleshet Zevs, Apollon, Athene og Hera.
Selv om det opprinnelig ble ofret hundre okser i grekernes og romernes religiøse seremonier; senere kom hekatombe til å beskrive et stort antall av alle slags dyr viet til å ofre. Figurativt brukes hekatombe for å beskrive ofring eller ødeleggelse ved brann, storm, sykdom eller sverd til et stort antall personer eller dyr; og også av engros (stort antall) destruksjon av livløse gjenstander, og til og med av mentale og moralske egenskaper.[3]
Ifølge Homer skjer ofringen av oksene (eller andre dyr) på en rituell måte:
Men då bøna var sagd og offerdyret påstrøydd,
vreid dei på oksen nakken til vers og stakk han og flådde,
skar så låra ifrå og dinest sveipte ikring dei
to lag feitt og la utanpå alt rå flengjer av kjøtet,
brende det så på eit bål som var laga av knusktørre skier.
Innmaten stakk dei på tein og heldt han fram over elden.
Då no blòtet var brent og dei hadde av innmaten ete,
lema dei resten av slaktet sundt og stakk det på teinar,
steikte det omhugsamt og drog det av teinane atter.
Men då ein vèl var ferdig med det og maten var tilreidd,
tok dei for seg, og mette og mål fekk alle i gildet.[4]
^Jones, Peter (1988): Homer's Odyssey : a companion to the English translation of Richmond Lattimore. Bristol: Bristol Classical Press. ISBN 1853990388; s. 5.
^ Chisholm, Hugh, red. (1911): «Hecatomb», Encyclopædia Britannica. Bind 13 (11. utg.). Cambridge University Press; s. 194.
^Homer, Iliaden, Andre songen, vers 421-431, oversatt av Eirik Vandvik
