|
Henrik Grosch
Henrik August Grosch (født 21. juli 1848 i Christiania, død 11. februar 1929 samme sted) er kjent som den første leder for Kunstindustrimuseet og en ekspert på vevkunst og Herrebøefajanse.[2] Han vokste opp i Christiania der faren var snekkermester. Etter examen artium 1865, knapt sytten år gammel, studerte han videre og ble tildelt en cand.jur. i 1871 som ga ham innpass i Justisdepartementet der han ble fra 1873 inntil han i 1886 fikk tilslag på jobben som konservator i Kunstindustrimuseet der han virket som deltids sekretær fra det åpnet i 1876 og som direktør fra 1894 inntil han gikk av med pensjon i 1919 og ble etterfulgt av Hans Dedekam (1872–1928) som døde brått så ung i sitt virke året før Grosch selv gikk bort. Grosch rakk å stifte Den Norske Husflidsforening i 1891 og fikk ikke uventet en St. Olavs Orden for dette i 1897. Utover å sitte i foreningens ledende organer i flere år, tok han fra 1910 til 1915 på seg formannsvervet i Norges Husflidsråd. Henriks foreldre var snekkermester Christian August Grosch (1815–1885) og Georgine Mathilde Stougaard (1809–1895) fra Egersund.[3] Farens storebror er den store byarkitekt Christian Heinrich Grosch (1801–1865) med Slottet i Oslo. Farens lillesøster er Nanna Sophie Grosch (1818–1890) gift med arkitekten Carl Heinrich Voss, deres datter Nanna Margaretha Voss (1848–1923) gir i 1883 sitt ja til Henrik August, de gifter seg i tyske Altona der hun (Nanna Margaretha) er født. Datteren Nanna Grosch (1885–1977) jobber i 1910 for faren der i Kunstindustrimuseet mens sønnen Henrik Grosch (1890–1946) fortsatt er studerende.[4] Grosch hadde stor betydning for bygdekunstnere som Lars Kinsarvik.[5] Utgivelser
Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||
