Henry George
Henry George (1839–1897) var en amerikansk politisk økonom og sosialfilosof. Han skrev flere bøker og er kjent for å ha foreslått en skatt, en grunnrente, på eiendom. Tilhengerne av de økonomiske teoriene hans ble kalt «georgister», og fra dette navnet kommer ordet georgisme. Den norske forfatteren Arne Garborg hadde et syn som lå nært opp til georgismen. Liv og verkGeorge ble født i Philadelphia, og som 16-åring tok han hyre som sjømann. Etter en tid til sjøs slo han seg ned i California. Etter noen mislykkede forsøk på gullgraving begynte han på en karriere innenfor avis. Han begynte som trykker og endte opp som redaktør og eier. Under en reise til New York ble George sjokkert over de fattiges levekår i storbyen. Han så det som et paradoks at de fattige i den etablerte storbyen hadde dårligere levekår enn i det mindre utviklede California. Tankene om de fattiges levekår gav tema og tittel til boka Progress and Poverty. Boka kom ut i 1879, og ble en bestselger. På kort tid ble det solgt over 3 millioner bøker. På norsk kom boka ut i 1884, med tittelen Fremskridt og fattigdom.[8] I boken argumenterer George for at nesten all rikdom fra sosiale og teknologiske fremskritt i en fri markedsøkonomi blir tatt av jordeiere og monopolister ved hjelp av leiepriser. En slik konsentrasjon av rikdom til de som ikke arbeider, er den grunnleggende årsaken til fattigdom. George så det ikke som rettferdig å hindre folk å kunne utnytte naturressurser. Han mente at slike hindringer var å sammenligne med slaveri. I denne sammenhengen oppsto begrepet lønnsslaveri. George hadde vært fattig selv og var derfor i stand til å se disse sammenhengene. På sine reiser hadde han sett mange forskjellige samfunn og han hadde bodd i et California som var i rask vekst og fremgang. Han hadde merket seg spesielt at byggingen av jernbane i California gjorde at eiendomsverdien og leien øket mer enn lønningene. Bibliografi
Referanser
Eksterne lenker |