|
Herbert Blankenhorn
 Herbert Blankenhorn (født 15. desember 1904 i Mulhouse i dagens Alsace, Frankrike, daværende Mülhausen, i Reichsland Elsaß-Lothringen, daværende Det tyske keiserrike, død 10. august 1991 i Badenweiler) var en tysk diplomat. Etter andre verdenskrig ble han en av de mest innflytelsesrike diplomatene i Forbundsrepublikken Tyskland. Han var fra 1948 Konrad Adenauers høyre hånd, og fikk ansvaret med å gjenoppbygge Auswärtiges Amt. Blankenhorn var medlem av delegasjonen som i 1955 reiste til Moskva, for å forhandle om hjemsendelse av tyske krigsfanger. Liv og virkeBakgrunn, de første åreneHerbert Blankenhorn gikk på skole i Berlin fra 1913 til 1918, og fra 1914 på Bismarck-Gymnasium Wilmersdorf. Han studerte senere jus i Heidelberg, München og Paris, men avbrøt disse studiene, og gikk senere på London School of Economics. Han tilhørte fra 1929 det tyske utenriksdepartementet (Auswärtiges Amt) under Gustav Stresemann. Under nasjonalsosialismenI 1938 ble han medlem av NSDAP. Han ledet 1943 næringsavdelingen i den tyske legasjon i Bern.[3] Blankenhorn ble i 1943 utnevnt som legasjonsråd av første klasse, og var i perioden 1943 til 1945 i utenriksdepartementet i Berlin.[4] Han deltok i attentatet mot Hitler 20. juli 1944.[5] I 1945 ble han arrestert av amerikanske okkupasjonsstyrker, og satt i en fangeleir i Paris.[6] Karriere etter andre verdenskrigFra 1946 til 1948 var han medarbeider, senere stedfortredende leder av sekretariatet til sonerådet for den britiske okkupasjonssonen i Hamburg.[6] Han var fra 1948 til 1949 personlig medarbeider («høyre hånd»)[7] for Konrad Adenauer, i hans verv som president i Det parlamentariske råd. Blankenhorn var selv generalsekretær i CDU i den britiske okkupasjonssonen. Fra 1949-1951 var han leder av forbindelseskontoret i forbundskanslerens kontor til Den allierte høykommisjon. I 1951 ble han leder av politisk avdeling i Tysklands utenriksdepartement, og var den som i praksis bygget opp utenriksdepartementet.[6][8] Til det nye utenriksdepartementet i 1951, rekrutterte Blankenhorn en rekke embetsmenn fra det gamle departementet i Wilhelmstrasse i Berlin, og som var nedlagt i 1945. Regjeringen hadde bestemt at ingen medlemmer av NSDAP skulle ansettes i Auswärtiges Amt, men slik gikk det ikke. Som leder av personalavdelingen ble riktignok Wilhelm Haas ansatt, som var uten fortid i noen nazistisk organisasjon. Hans kone var av jødisk avstamming og familien hadde i krigsårene oppholdt seg i Kina. Under Haas var imidlertid alle ansatte tidligere NSDAP-medlemmer, og flere også SS-medlemmer.[9] Han var medlem av delegasjonen som i 1955 reiste til Moskva for å forhandle om hjemsendelse av tyske krigsfanger, og var Tysklands ambassadør i NATO i perioden 1955 til 1959. I årene 1958 til 1970 var han Tysklands ambassadør i Paris, Roma og London. Fra 1970 til 1976 var han Tysklands representant i UNESCOs eksekutivråd.[6] Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
