|
Hesthamar skrivargard
  Hesthamar er en tidligere embetsmannsgård som ligger rundt 4 kilometer nordvest for Utne i Ullensvang kommune i Vestland. Sorenskrivergården er en av de eldste og mest autentiske i Norge. EtableringSkrivargarden ble kjøpt av bygdefolket fra futen Lauritz Johnsen på Torsnes i 1637, knappe 50 år etter at sorenskriverembete ble etablert i 1591.[1] På tross av at almuen hadde investert i gården måtte de betale skrivertoll, noe som førte til en årelang strid. HovedhusetHovedhuset er en 1 ½-etasjes tømmerbygning med hvitmalt, liggende staffpanel og stort saltak tekket med teglpanner. Bygningen er rundt 16 meter lang og 10 meter bred. Fasaden mot nordvest domineres av en spissgavlet ark. Mot sørøst preges bygningen av svalgangen og en dobbelfløyet inngangsdør. Hovedhuset som står på gården i dag ble oppført i 1723 av sorenskriver Jens Fabricius. I 1733 overtok Johan Sechmann Fleischer (1702–1789) embete og gården. Han bygde på huset og ga bygningen den utforming den har idag.[1] Stilmessig preges bygningsdetaljene av regence og rokokko, samt noen eldre innslag av barokk.[1] EierskifterBygningen ble brukt som embetsmannsgård fra 1637 til 1790, da skrivargarden ble flyttet til Helleland ved Lofthus. Hesthamar fikk en rekke ulike eiere i tiden fram til 1882, da Kinsarvik Sparebank overtok gården. I 1888 ble gården overdratt vederlagsfritt til Ullensvang fattigstyre. I 1902 overtok kommunen skjøte på eiendommen og brukte denne som fattiggård og fattighjem for 20 personer. I 1923 ble hovedbygningen på Hesthammer Fattiggaard fredet som kulturminne av Riksantikvaren. Gården ble i 1935 stilt til rådighet for Hardanger Jordbruks- og fruktdyrkingsskule. Skolen ble nedlagt i 1957 og i noen år ble bruket drevet av heradet selv, før det i 1960 ble paktet bort til andre. Etter avtale med kommunen disponerte filosof Arild Haaland huset mellom 1973 og 2005. Liste over sorenskrivere på Hesthamar
Se ogsåReferanser
Eksterne lenker
|
||||||||||||||||||||||||||||
