Homer A. Jack
Homer A. Jack (født 19. mai 1916, død 5. august 1993) var en amerikansk prest innen unitarisk universialisme, pasifist og sosial aktivist som var med og grunnla Congress of Racial Equality og National Committee for a Sane Nuclear Policy (SANE). Oppvekst og utdannelseJack var det eneste barnet til to foreldre som var aktive sosialister og fritenkere. Besteforeldrene hans hadde flyttet til USA fra Sentral- og Øst-Europa for å unnslippe undertrykkelse og fattigdom. Han møtte Esther Rhys Williams på Munroe High School på begynnelsen av 1930-tallet, og de giftet seg i 1939. Sammen fikk de to barn. Ekteskapet endte i skilsmisse på begynnelsen av 70-tallet. I 1940 tok han en Ph.D. i biologi ved Cornell University, og bestemte seg for å gå inn i det unitariske presteskapet. I 1944 gikk han ut fra Meadville Theological School i Chicago. VirkeI Chicago ledet Jack demonstrasjoner og annet arbeid for å forhindre USA fra å gå inn i andre verdenskrig. Han jobbet også mot rasesegregeringen. Han var bidro til publikasjonen No-War News og Fellowship of Reconciliation og var med på å organisere en antikrigs sit-in i 1942 og anti-segregasjonsaksjonen Journey of Reconciliation. Fra 1942 til -42 jobbet han som unitarisk prest i Lawrence, Kansas, hvor han protesterte mot Lawerences syn på svarte og arbeiderretter. Han ledet Chicago Council Against Racial and Religious Discrimination fra 1943 til 1948, før han i perioden 1948 til 1959 var prest for den unitariske menigheten i Evanston, Illinois. Jack var med på å grunnlegge, og var direktør for American Committee on Africa fra 1959 til 1960, var medgrunnlegger og direktør for Congress of Racial Equality og National Committee for a Sane Nuclear Policy (SANE) fra 1960 til 1964, og ledet avdelingen for sosialt ansvar i Unitarian Universalist Association i Boston fra 1964 til 1970. Fra 1956 og fram til Martin Luther King jr.s død, jobbet King og Jack periodevis sammen.[1]Fra 1970 til 1983 var han generalsekretær for World Conference of Religions for Peace i New York. Samtidig, fra 1973 til 1984, ledet han Non-Governmental Organization Committee on Disarmament i FN-hovedkvareret,[2] og han var sentral da FN vedtok en deklarasjon om å gjøre slutt på alle former for diskriminering basert på religion i 1981.[1] Han giftet seg også på nytt, nå med den tyske kvekeren Ingebord Belk. I 1984 begynte han å jobbe som prest igjen, denne gangen i Winnetka, Illinois. Denne jobben hadde han fram til 1989, samme år som han ble tildelt Niwano-prisen for arbeidet sitt med menneskerettigheter, nedrustning av konvensjonelle- og atomvåpen og interreligiøst samarbeid.[1] AlderdomPåå slutten av 1980-tallet trakk han seg tilbake fra offisielle posisjoner og flyttet til Swarthmore, Pennsylvania, hvor han skrev to bøker og fortsatte å være aktiv i ulike freds- og menneskerettighetsorganisasjoner.[2] Han døde av kreft i Swarthmore i 1993. Jacks selvbiografi, Homer's Odyssey: My Quest for Peace and Justice, ble utgitt posthumt i 1996.[2][3] Utgivelser
Referanser
|