|
Hongnong Wang
Kongen av Hongnong (tradisjonell kinesisk: 弘農王; forenklet kinesisk: 弘农王; hanyu pinyin: Hóngnóng Wáng; født 173 eller mer sannsynlig 176, død 6. mars 190), født Liú Biàn (劉辯), posthumt navn Prins Huái av Hóngnóng (弘農懷王), også kalt keiser Shào av Hàn (漢少帝; 汉少帝; Hàn Shàodì), var den trettende keiseren av det senere kinesiske Han-dynastiet, kjent som det senere Han eller Det østlige Han-dynasti, i en periode i 189, i den konfliktflyte perioden i overgangen mellom slutten av Hàn-dynastiet og de tre rikers tid. Han kom til makten etter Han Lingdis død og ble først avsatt og siden forgiftet av krigsherren Dong Zhuo. BakgrunnLiu Bian ble født i 176 av Liu Hong (keiser Ling- Han Lingdi) og en av hans konsorter, fru He. På tidspunktet for hans fødsel var han keiser Lings eneste sønn fordi keiserens andre sønner som ble født før Liu Bian, hadde dødd i ung alder. Da keiser Ling trodde at han mistet sine tidligere sønner på grunn av at han ble hjemsøkt av uhell, beordret han Shi Zimiao (史子眇), en taoist, til å oppdra sin nyfødte sønn. Liu Bian ble gitt tittelen marki Shi (史侯).[3][4] Liu Bians mor, fru He, ble keiserinne i 180.[5] I 181 fødte en annen av keiser Lings konsorter, vakre fru Wang (王美人), en sønn, Liu Xie. Keiserinne Han fikk i sin sjalusi vakre fru Wang forgiftet. Den dermed moderløse Liu Xie ble oppdratt av sin bestemor, enkekeiserinne Dong, og fikk tittelen marki Dong (董侯).[6] Da hans undersåtter spurte ham om å utpeke en av sine sønner til kronprins, hadde keiser Ling et dilemma mellom Liu Bian og Liu Xie, hans eneste to overlevende sønner. Han følte at Liu Bian var uegnet til å være keiser fordi han var useriøs og ute av stand til å inngi respekt, så han foretrakk Liu Xie. Imidlertid var han også bekymret for at hvis han valgte Liu Xie, ville keiserinne Han henvende seg til halvbroren hennes, He Jin, for å få hjelp. He Jin hadde stillingen som hovedgeneral (大將軍) og var en svært innflytelsesrik skikkelse i det keiserlige hoff. Han utnevnte til slutt ingen av sine sønner til kronprins.[7] Kort herskertidDa keiser Ling ble kritisk syk i 189, betrodde han i hemmelighet en åtte år gammel Liu Xie til en nær medhjelper og evnukk, Jian Shuo. Etter keiserens død forsøkte Jian Shuo å lokke He Jin inn i en felle i palasset, myrde ham og deretter installere Liu Xie på tronen. Jian Shuos plan om å gjøre Liu Xie til keiser mislyktes til slutt, så en 13 år gammel Liu Bian ble satt på tronen og ble historisk kjent som keiser Shao. Keiserinne He, som keiserens mor, ble enkekeiserinne og deltok på møter i det keiserlige hoff sammen med sin sønne, og hun hadde den nødvendige myndighet til å validere dekretene. Da keiser Shao fortsatt var ung, tjente hovedgeneral He Jin og storlærer Yuan Wei (袁隗) som hans regenter.[8][9] Sommeren 189, etter å ha fått vite at Jian Shuo ønsket å myrde ham, foretok He Jin og hans støttespillere et forebyggende grep mot evnukken og fikk ham arrestert og henrettet.[10] Måneder senere foreslo Yuan Shao overfor He Jin å eliminere evnukkenn fraksjon og konsolidere makten. Selv om enkekeiserinne He motsatte seg He Jins plan sterkt, forsøkte hovedgeneralen, etter råd fra Yuan Shao, å fremme hennes ide. Han oppfordret noen få regionale krigsherrer til å lede sine tropper til i nærheten av Luoyang, den keiserlige hovedstad, og kreve åpent at evnukkene ble henrettet - i håp om å presse enkekeiserinne He til å gå med på det. Enkekeiserinnen inntok imidlertid evnukkenes side og beskyttet dem.[11] Som gjengjeldelse pønsket evnukkene ut et komplott for å myrde He Jin: de utstedte en falsk keiserlig ordre i enkekeiserinne Hes navn, og instruerte He Jin om å gå inn i det keiserlige palass, hvor han falt i et bakhold og ble drept av evnukkene.[12] Etter He Jins død førte hans underordnede Wu Kuang (吳匡) og Zhang Zhang (張璋), sammen med Yuan Shao, Yuan Shu og andre, troppene sine i en storming palasset og drepte der evnukkene som hevn. De slaktet alle kunne se ut som evnukker; noen unge menn som ikke hadde ansiktshår slapp i desperasjon buksene ned foran soldatene for å bevise at de ikke var evnukker. Under angrepet tok evnukkene keiser Shao, prinsen av Chenliu (Liu Xie) og enkekeiserinne He som gisler og prøvde å flykte fra palasset. Lu Zhi fanget opp evnukken Duan Gui (段珪) og reddet enkekeiserinnen fra ham..[13] He Jins yngre bror, He Miao, som var sympatisk innstilt overfor evnukkene, ble drept av Wu Kuang og Dong Min (董旻). Over 2000 mennesker døde i angrepet.[14] Keiser Shao og Liu Xie, som ble bragt ut av palasset av evnukkene under kaoset, ble til slutt funnet nær elvebredden og reddet av Lu Zhi og Min Gong (閔貢)..[15] Da Lu Zhi og Min Gong eskorterte keiseren og prinsen tilbake til det keiserlige palass, ble de oppfanget av styrker under kommando av Dong Zhuo, en av krigsherrene som opprinnelig ble tilkalt av He Jin for å legge press på enkekeiserinne He. Da Dong Zhuo møtte dem, ble keiser Shao så sjokkert at han ikke klarte å uttrykke seg tydelig om sine tanker og planer. Derimot hadde Liu Xie ingen problemer med å beskrive hva som skjedde, og etter Dong Zhuos inntrykk oppførte han seg mer som en keiser enn keiser Shao. Dong Zhuo unnfanget dermed ideen om å avsette keiser Shao og erstatte ham med Liu Xie. Avsettelse og dødEtter å ha eskortert keiseren og prinsen tilbake til Luoyang, utnyttet Dong Zhuo maktvakuumet som ble skapt av konflikten mellom He Jin og eunukkfraksjonen til å ta kontroll over sentralregjeringen og det keiserlige hoff. Mange tjenestemenn og de keiserlige tropper stasjonert i Luoyang var skremt av de kampvante soldater som Dong Zhuo tok med seg fra Liang-provinsen. Den 28. september tvang Dong Zhuo enkekeiserinnen til å avsette keiser Shao og sette Liu Xie i hans sted. Han er gått inn i jistorien som keiser Xian. En tårevåt enkekeiserinne Han så da sønnen sin kraftig trukket bort fra tronen av Dong Zhous soldater ved hennes dekret, mens tjenestemennene så på og ikke turte å si noe av frykt for å motarbeide Dong Zhuo. Da dette var gjort, fjernet Dong Zhuo enkekeiserinnen fra hoffet, og for å nøytralisere hennes autoritet og gyldigheten av hennes ordre, satte han henne i husarrest i Yong'an-palasset. Den tidligere keiseren Shao fikk ærestittelen Prims av Hongnong. To dager senere fikk Dong Zhuo enkekeiserinne He drept ved forgiftning i Yong'an-palasset (永安宮).[16][17] Tidlig i 190, etter at en koalisjon av krigsherrer startet en kampanje mot Dong Zhuo i for å avriste keiser Xian kontrollen over sentralregjeringen, ble Dong Zhuo bekymret for at krigsherrene kunne gjeninnsette prinsen av Hongnong til tronen og dermed true med legitimiteten til regjeringen han kontrollerte i Luoyang. Innen en måned etter at kampanjen startet, sendte Dong Zhuo sin rådgiver Li Ru for å tvinge prinsen til å begå selvmord ved å drikke forgiftet vin. Prinsen fikk ta farvel med sin hustru, konsort Tang, og andre medhustruer, før han bukket under for sin skjebne. Men i Beretningen om de tre kongedømmer skriver den tidligere keiser et dikt som opprører Dong Zhuo som deretter sender Li Ru for å drepe ham. Han ble gravlagt i en grav som opprinnelig ble bygget for evnukken Zhao Zhong, og senere posthumt hedret som Prins Huai av Hongnong (弘農懷王). Æranavn
Referanser
Litteratur
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
