Hongxi-keiseren
Hongxi-keiseren (kinesisk: 洪熙, pinyin: Hóngxī; født 16. august 1378 i Beijing, død 29. mai 1425 samme sted) var keiser av Kina tilhørende Ming-dynastiet. Han etterfulgte sin far, Yongle-keiseren, i 1424. NavnHans opprinnelige navn var Zhu Gaochi (朱高熾, Zhū Gāochì; navnet Hongxi kommer fra navnet på hans regjeringsperiode, Hóngxī (洪熙). I Kina går han dessuten under sitt posthume navn Zhāodì (昭帝) og sitt såkalte tempelnavn, Rénzōng (仁宗). BakgrunnHan fikk sin utdannelse av konfucianske privatlærere. Han fungerte ofte som regent i Nanjing eller Beijing under farens militære felttog i nord. Han var uinteresert i militære saker, men var en dyktig bueskytter.[4] KeiserHongxi-keiserens korte regjeringsperiode kjennetegnes av en reaksjon mot sin forgjengers ekspansive og kostbare prosjekter. Han avbrøt Zheng Hes flåteekspedisjoner til Sørøstasia og annetsteds hen. Et keiserlig forbud var faktisk gitt allerede før han tiltrådte, men uten å kunne stanse Zheng Hes sjette store reise. Hongxi-keiseren stanset grensehandelen der tre ble byttehandlet mot hester. Han gjeninnsatte konfucianske embedsmenn som var falt i vanære, som for eksempel Yongle-keiserens skattmester Xia Yanji (i fengsel siden 1421), og reorganiserte administrasjonen slik at hans nærmeste rådgiver ble høyt rangert. Hanlin-akademikere ble storsekretærer, og de avskaffet hans fars upopulære militaristiske tiltak og gjeninnførte et ekte sivilt styre. Hongxi-keiseren forbedret finansene ved å kansellere bestillinger av trevirke, gull og sølv. Skatter ble ettergitt slik at omstreifende bønder kunne vende hjem, særlig til nytte for jordbruket i Yangtzedeltaet. Hongxi-keiseren nedsatte en kommisjon som skulle ettergå skattleggningen. Han trosset sine sekretærer ved å forordne at korn umiddelbart ble sendt til katastroferammede områder. Videre trakk han tilbake dynastiets styrker som var blitt sendt til Annam for å kue Lam son-opprøret. Han beordret også at dynastiets hovedstad skulle flyttes tilbake til Nanjing, men han døde kort etter og fikk aldri mulighet til å virkeliggjøre planen. Referanser
Litteratur
|