Ignaz (Isaak/Isack) Moscheles (1794–1870) var en böhmisk – østerriksk komponist , pianist og musikkpedagog .
Liv og virke
Moscheles var elev av Friedrich Dionys Weber ved konservatoriet i Praha, og studerte senere komposisjon hos Johann Georg Albrechtsberger (1736–1809) og Antonio Salieri (1750–1825) i Wien . Han var en venn av Ludwig van Beethoven , som han idoliserte. Etter at han giftet seg med Charlotte Emden i 1825, bodde og arbeidet han i London fram til 1846.
I 1846 ble Moscheles headhuntet av sin venn Felix Mendelssohn Bartholdy til stillingen som leder av klaverklassen ved konservatoriet i Leipzig . I sin levetid ble Moscheles regnet som en av Europas fremste klavervirtuoser, som pedagog var han kjent for sin nidkjærhet.
Elever
Verk
Moscheles' klaverkomposisjoner, eksempelvis klaverkonsert i g-moll og de virtuose etydene ble svært beundret i hans egen levetid, og blir fortsatt spilt.
Drei Allegri di Bravura , op. 51, 1. La Forza («Styrken»), 2. La Leggerezza («Lettheten»), 3. Il Capriccio («Lunen»/«Nykken»)
Klaverkonsert nr. 1, F-dur, op. 45 (1818)
Klaverkonsert nr. 2, Ess-dur , op. 56 (1815)
Klaverkonsert nr. 3, g-moll, op. 60 (1820)
Klaverkonsert nr. 4, E-dur, op. 64 (o. J.)
Klaverkonsert nr. 5, C-dur, op. 87 (1830)
Klaverkonsert nr. 6, B-dur, op. 90 (1834)
Klaverkonsert nr. 7, c-moll, op. 93 (1835)
Charakteristische Studien , op. 95, für Klavier (1836)
Sextett Ess-dur, op. 35
Septett D-dur, op. 88
Impromptu martial for klaver G-Dur over en marsj av fra Salieris opera Palmira, Regina di Persia op. 65
Fantaisie heroique Ess-dur for klaver op. 13 (1816). Dedisert til Salieri.
Symfoni C-dur, op. 81
Referanser
^ a b Encyclopædia Britannica Online , Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ignaz-Moscheles , besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^ a b Die Musik in Geschichte und Gegenwart Online Version , MGG Online ID 46521 [Hentet fra Wikidata]
^ a b c Archivio Storico Ricordi , Archivio Storico Ricordi person-ID 10913 , besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
^ Brockhaus Enzyklopädie , Brockhaus Online-Enzyklopädie-id moscheles-ignaz , besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^ Gemeinsame Normdatei , besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
^ Moscheles, Ignaz (BLKÖ) [Hentet fra Wikidata]
^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase , NKC-identifikator jn20000604083 , besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
^ Gemeinsame Normdatei , besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
^ Musicalics , Musicalics komponist-ID 80421 [Hentet fra Wikidata]
^ Gemeinsame Normdatei , besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
^ Grove Music Online , Grove Music Online-ID 19185 [Hentet fra Wikidata]
^ a b c Genealogics [Hentet fra Wikidata]
^ Floegels Geschichte des Grotesk-Komischen , side(r) 355 , «„Tasto der Kälberfuss“: Moscheies. »[Hentet fra Wikidata]
Kilder
Christian Fastl: «Moscheles, Ignaz » i Oesterreichisches Musiklexikon . Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5 .
Th. Antonicek: «Moscheles Ignaz (Isaak) ». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 6, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1975, ISBN 3-7001-0128-7 , s. 382 f. (Direkte lenker: s. 382 , s. 383 )
(de) Robert Eitner : «Moscheles, Ignaz ». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 22, Duncker & Humblot, Leipzig 1885, s. 345–351.
(de) Matthias Wiegandt: «Moscheles, Ignaz. » I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 18, Duncker & Humblot, Berlin 1997, ISBN 3-428-00199-0 , s. 165 f. (digitalisering ).
Constantin von Wurzbach : «Moscheles, Ignaz .» I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich . 19. Del. Kaiserlich-königliche Hof- und Staatsdruckerei, Wien 1868, s. 116–125 (Innscanning ).
Litteratur
Charlotte Moscheles (red.): Aus Moscheles’ Leben : nach Briefen und Tagebüchern . Duncker & Humblot, Leipzig 1872/73 (scanning )
Briefe von Felix Mendelssohn Bartholdy an Ignaz und Charlotte Moscheles . Duncker & Humblot, Leipzig 1888 (scanning )
Eksterne lenker