|
Ingjald Nissen
Ingjald Nissen (1896–1977) var en norsk psykolog, filosof og statsstipendiat, mest kjent for sin bok Psykopatenes diktatur (1945) og sitt begrep hersketeknikker. Liv og virkeBakgrunnNissen tilhørte en norsk gren av den danske slekten Nissen (fra Sønderjylland). Han ble student i 1915 og tok magistergrad i filosofi i 1925. Han studerte deretter psykologi, sosiologi og filosofi utenlands, og kom blant annet i kontakt med den østerrikske filosofen Alfred Adlers «individualpsykologi». Psykiater, forfatterHan praktiserte som psykoanalytiker i Oslo, med konsesjon fra 1939. Allerede i 1938 ble han imidlertid statsstipendiat, og kunne bruke tid på forfatterskapet. Hans forfatterskap omfatter blant annet Sjelelig forsvar: mindreverdighetsfølelse, seksualhemning og maktstreben (1930), hvor han redegjør for Adlers teorier; Sjelelige kriser i menneskets liv: Henrik Ibsen og den moderne psykologi (1931), hvor han bruker Adlers teorier på Ibsens drama Vildanden – Rosmersholm – Hedda Gabler; Psykologisk-analytisk teknikk: Praktiske retningslinier (1936), utgitt av Vitenskapsakademiet; Psykologiske motiver i Gustav Vigelands kunst i Kunst og Kultur 1951; og hans oppsummerende verk Menneskelige oppgaver og utveier: Ledende idéer i mitt forfatterskap (1966). Nissen virket også en periode som litteraturanmelder i Arbeiderbladet. Han var en nær venn av maleren Alfred Hagn. I en særklasse står hans mest kjente verk Psykopatenes diktatur (1945), hvor han, ifølge Atle Kittang, gjør «et ambisiøst forsøk på å forstå den tyske katastrofen i et psykososiologisk perspektiv. Her kombineres flere av Nissens viktigste begreper (mindreverdighet, maktvilje, mannsforbund, forventning) i en analyse av det nazistiske diktaturets psykopatologiske grunnstruktur.» Nissens hypotese var at nazismen er det psykopatiske menneskets samfunnsform. Han mente at det hadde hersket en påfallende passivitet overfor nazismen i de vestlige demokratiene i tiden før andre verdenskrig, parallelt med hvordan psykopatiske individer kan drive normale mennesker inn i en fortvilt tilstand der de overtar eller tilpasser seg psykopatens idéer for å overleve. I virkeligheten var det krefter i de demokratiske landene som advarte om den fremvoksende nazismen, slik som Johan Scharffenberg med sin artikkelserie i Dagbladet, hvor han diagnostiserte Hitler som sinnssyk.[4] Ingjald Nissen har blitt utlagt som opphavsmann til begrepet "hersketeknikk", som han benyttet på trykk første gang i en bok han ga ut i 1931, Sjelelig forsvar : mindreverdighetsfølelse, seksualhemning og maktstreben.[5]. Han behandlet dette også i 1966 i Menneskelige oppgaver og utveier.[6] Imidlertid var det også andre sakprosaforfattere som benyttet begrepet hersketeknikk tidlig på 1930-tallet, deriblant Olav Storstein i en bok utgitt i 1934.[7] Nissen ble medlem av Norsk Kvinnesaksforening, etter at Margarete Bonnevie hadde blitt ny leder i 1936.[8] Referanser
Litteratur
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
