Jacob Coning
Jacob Coning (født 1647 el. 1648 i Amsterdam, død 16. juli 1724 i København[3][4]) var en nederlandsk maler som virket som hoffmaler i Danmark. Han var en av de første malerne i Danmark som spesialiserte seg på topografiske malerier. I tillegg utførte han portretter. Coning var sønn av gullaldermaleren Jacob Koninck, gikk i lære hos faren og hos Adriaen van de Velde. I 1676 reiste han til København etter innbydelse fra kong Christian V. Kort tid etter at han ankom København mente han seg forfulgt og forulempet av malerlauget og henvendte seg til kongen om hjelp. Kongen utstedte da et beskyttelsesbrev eller en bevilling slik at han kunne arbeide uavhengig av lauget, som fri kunstner.[4] I 1698 ble han ansatt som hoffmaler med en årlig lønn på 400 riksdaler[5] og samme år ble han sendt på oppdrag til Norge for å male prospekter som skulle henge på Frederiksberg slott.[4] Han hadde fått beskjed om at motivene skulle skildre steder kongen hadde besøkt på en reise i Norge i 1685.[6] Han utførte prospekter fra Halden, Fredrikstad, Moss, Svinesund, Sarpsfossen, Sponviken, Christiania og Akershus. Prospektene anses for å være av stor historisk og topografisk betydning. Maleriet av Halden er fra 1699 og er den første avbildningen av byen man kjenner til, i tillegg til at det viser byen før borgerne satte fyr på den for å hindre at den ble svensk territorium.[5][7] I Haldenområdet malte han også Sponviken skanse som hadde blitt reist av Gyldenløve i 1675.[8] Dette festningsverket ble jevnet med jorden av Karl XII og hans tropper i 1716.[8] Coning var en av de seks kunstnerne som i oktober 1701 henvendte seg til Frederik IV med forslag om å opprette et kunstakademi. De øvrige var Thomas Quellinus, Hendrik Krock, Wilchen Riboldt, Otto de Willarts og Georg Saleman.[4] Selv om Coning hadde kontakter innen hoffet hadde han dårlig økonomi og så seg nødt til å søke kongen om tillatelse til å auksjonere bort maleriene sine. De siste årene av livet levde han i et fattighus som hørte til den reformerte kirke i København. Verkliste
Referanser
Litteratur
|