Jervell ble født i Fauske og tilbrakte sine første syv år ved St Jørgen hospital i Bergen blant byens spedalske. Familien flyttet så til Stavanger der faren hans ble domprost. I søskenflokken på ni var Jacob Jervell den faren valgte til å hjelpe seg i menighetsarbeidet. Gutten ble sendt til Stavangers fattige hjem med konvolutter med penger.[5] Han var elev ved Stavanger katedralskole.[6]
I april 1940, en uke før den tyske invasjonen av Norge, flyttet Jervells til Hamar. Faren var utnevnt til domprost der, men ble raskt avskjediget av Vidkun Quisling. Jacob Jervell gikk inn i motstandsbevegelsen, og tok post som ufaglært lærer på Andøya. Planen var å studere litteraturhistorie, før han en dag fikk en visjon som ikke ga ham fred; dermed begynte han å studere teologi da krigen var over.[7]
Teolog
Han tok den teologiske doktorgrad (dr.theol.) på avhandlingenImago Dei i 1959 som omhandlet hvordan «skapt i Guds bilde» var fortolket i rabbinske, gnostiske og kristne teksttradisjonene.[8] Professor Hans Ording, Hans Nielsen Hauges oldebarn, lot ham vite at han hadde fått stipend til tre års viderestudier. Jervell takket nei, han ville tilbake til Andøya. Ording overhørte dette, «for jeg har Guds kall for deg, og det er du nødt til å følge». Slik endte Jervell med doktorgrad.[9]
Jacob Jervell forsvarte kvinners rett til å gjøre prestetjeneste på 1960-tallet, da dette var et av de sentrale stridsspørsmål i kirken.[10] Senere formidlet han sin nytestamentforskning, særlig etter at han i 1962 utga boka Den historiske Jesus som var basert på tre radioforedrag han hadde holdt i NRK.[11]
Nei til bispeembedet: Jervell takket i 1978 og 1979 nei til forespørsler om å la seg utnevne til biskop i Den norske kirke. Én av forespørslene gjaldt Nidaros.
Han er internasjonalt anerkjent som ekspert på nytestamentlige skrifter og som en av Norges mest markante teologer og samfunnsdebattanter. I deler av kirken regnes hans teologi som problematisk, da han tilhørte den såkalte «liberale fløy».[12] Jervell var mannen som biskopen i Kristiansand nektet taletid i domkirken. Det ble krise i Indremisjonen da han fikk tale i foreningen i Østre Bærum. Det ble spetakkel da redaktør Thor Bjarne Bore åpnet spaltene for ham i Vårt Land – ettersom Vårt Land noen år før hadde kjørt en kampanje mot Jervells teologi.
At han virket så provoserende, hang delvis sammen med hans trang til å popularisere forskningsresultater. Han er en av de store i europeisk bibelforskning, blant annet forfatter av et digert faghistorisk verk om Apostlenes gjerninger. I 1960 holdt han serie radioforedrag om den historiske Jesus.
Jervell reiste sammen med Oddvar Folkestad, programleder for Trafikk og musikk, og fortalte før jul 1969 lytterne at Jesus trolig var født i Nasaret, ikke i Betlehem, som var noe innsatt for å harmonere med Mikasprofeti.[13] Han fremhevet også Tomasevangeliet som en mulig kilde til utfyllende opplysninger om den historiske Jesus.[14]
Jervell gikk i 1972 inn for at homofile fikk legalisert sitt samliv. Han startet aksjon for Arbeiderpartiet mens konflikten om abortsaken var på sitt skarpeste. Han gikk inn for omsorg og solidaritet med Aids-ofre på den tiden da de ble isolert og stigmatisert. For ham hang alt dette sammen med hans begeistring for den menneskelige Jesus. Derav også hans motstand mot tukling med menneskelivet i biologisk forskning, der han tidlig gikk inn for et etisk råd.
Jesus: evangeliene etter Markus, Matteus, Lukas og Johannes, oversatt og med et innledende essay av Jacob Jervell, Oslo (De norske bokklubbene) 2002, ISBN 82-525-4114-3
Jomfru Maria: fra jødepike til himmeldronning, Kulturredaksjonen NRK P2 1999
Die Apostelgeschichte, Göttingen (Vandenhoeck & Ruprecht) 1998, ISBN 3-525-51627-4
Ånd: et luftig begrep?, Kulturredaksjonen NRK P2 1997
History, literature, and society in the Book of Acts. Medforfatter: Ben Witherington, Cambridge (Cambridge University Press) 1996, ISBN 0-521-49520-2
The theology of the Acts of the Apostles, Cambridge (Cambridge University Press) 1996, ISBN 0-521-41385-0
Jomfru Maria: fra jødepike til himmeldronning. Redaktør: Jacob Jervell, Oslo (Gyldendal) 1996, ISBN 82-05-23507-4
Mighty minorities? minorities in Early Christianity – positions and strategies: essays in honour of Jacob Jervell on his 70th birthday 21 May 1995. Redaktører og medforfattere: David Hellholm, Halvor Moxnes og Turid Karlsen Seim, Oslo (Scandinavian University Press) 1995, ISBN 82-00-22451-1
Historisk kritisk metode: det ene nødvendige, Universitetet i Oslo 1994
New directions in biblical theology: papers of the Aarhus Conference, 16-19 September 1992. Medforfatter: Sigfred Pedersen, Aarhus universitet 1994, ISBN 90-04-10120-9
The Romans debate. Medforfatter: Karl P. Donfried, Edinburgh (T&T Clark) 1991, ISBN 0-567-09582-7
Det moralske Norge: om samfunnsmoral, Oslo (Cappelen) 1991, ISBN 82-02-13304-1
Riv ned gjerdene! Festskrift til Jacob Jervell på 60-årsdagen 21. mai 1985. Redaktører og medforfattere: Rolf Berg, Inge Lønning, Halvor Moxnes, Oslo (Land og kirke, Gyldendal) 1985, ISBN 82-05-16316-2
The unknown Paul: essays on Luke-Acts and early Christian history, Minneapolis (Augsburg Publ. House) 1984, ISBN 0-8066-2119-2
The history of early Christianity. Medforfatter: Arvid S. Kapelrud, Oslo (Universitetsforlaget) 1983
Medisinsk forskningsetikk, Oslo 1980
Historiens Jesus, Oslo (Land og kirke, Gyldendal) 1978, ISBN 82-05-10860-9
Ingen har større kjærlighet: fra Johannesevangeliets Jesusbilde, Oslo (Universitetsforlaget) 1978, ISBN 82-00-05197-8
God's Christ and his people: studies in honour of Nils Alstrup Dahl. Medforfatter: Wayne A. Meeks, Oslo (Universitetsforlaget) 1977, ISBN 82-00-04979-5
Gud og hans fiender: forsøk på å tolke Romerbrevet, Oslo (Universitetsforlaget) 1973, ISBN 82-00-02300-1
Luke and the people of God: a new look at Luke-acts, Minneapolis (Augsburg Publishing House) 1972, ISBN 0-8066-1232-0
Studien zu den Testamenten der Zwölf Patriarchen: drei Aufsätze. Medforfattere: Christoph Burchard, Johannes Thomas og Walther Eltester, Berlin (Töpelmann) 1969
Da fremtiden begynte: om urkristendommens tro og tenkning, Oslo (Land og kirke) 1967
^Jervell, Jacob (1960): Imago Dei: Gen.1, 26f. im Spätjudentum, in der Gnosis und in den paulinischen Briefen, i serie Forschungen zur Religion und Literatur des Alten und Neuen Testaments Göttingen Vandenhoeck & Ruprecht 1960
(no)«Mitt liv: Sesong 1 – Episode 2. Jacob Jervell». NRK. Besøkt 21. juni 2021. «Åtte personer som har satt spor etter seg i norsk etterkrigshistorie, forteller om seg selv. Teologen og debattanten Jacob Jervell er internasjonalt anerkjent bibelforsker og skrifttolker. Også utenfor det akademiske miljø har han gjort seg bemerket med bl.a. klare synspunkt på etikk i næringslivet og helsevesenet.»Produksjonsår: 2012 ; Lengde: 44 minutter
